Klippet er hentet fra Dagsrevyen 18. september 1985 (2:06 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/391082


Mer enn hundre kvinner og menn har gått sammen om å skrive om kvinnenes plass i kulturhistorien. I stor grad har kvinner blitt utelatt i den tradisjonelle historien. Her får vi treffe ildsjelene bak prosjektet, og vi får høre litt om hvorfor det er blitt til.

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281950

I Amalie Skrams bøker er det tre tema som går igjen: Kvinner, sinnsykdom og fattigdom. Gunnar Staalesen og Elisabeth Aasen snakker om ekteskapet på Amalie Skrams tid som et fengsel for kvinner i borgerskapet. Også Skram beskriver ekteskapet slik i boken Constance Ring.

Skram kom selv fra lavere sosiale lag, og i Hellemyrsfolket skildrer hun fattigdom på en måte andre samtidsforfattere ikke var i stand til fordi de kom fra borgerskapet.

Medvirkende:
Elisabeth Aasen, statsstipendiat
Gunnar Staalesen, forfatter

Amalie Skram ga ut to bøker i 1895, Professor Hieronimus og Paa St. Jørgen, om behandlingen hun hadde fått under et opphold på lukket psykiatrisk avdeling. Bøkene vakte oppsikt og ble den største suksessen hun selv fikk oppleve som forfatter.

Gunnar Staalesen og Elisabeth Aasen diskuterer hvorfor Amalie Skram la seg inn til psykiatrisk behandling, og hvordan hun så kom i en fortvilt situasjon hun ikke kom seg ut av.

Yngvar Ustvedt presenterer "Forfatternes Oslo: Amalie Skram" i et lydklipp fra 28. mars 1996 (5:29 min).

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/429105

Et sjeldent humoristisk møte med en kjent norsk forfatter som ellers forbindes med mørke og realistiske 1800-tallsromaner!

Amalie Skram har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. Her møter du henne som ung kvinne i det fattig-fornemme Osloborgerskapet. Ikke akkurat noe glansbilde, men det pirrer i hvertfall fantasien.

Klippet er hentet fra veier til vår tid 14. april 1991 (1:46 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/255098


Kampen om lik lønn for likt arbeid er fremtredende på 70-tallet, og Loven om likestilling mellom kjønnene blir vedtatt av stortinget i 1978.

Medvirkende:
Lars Andreas Larssen, skuespiller
Ellen Gokstad
Gro Nylander, nyfeminist
Ragnhild Halvorsen, nyfeminist
Eva Kolstad, tidligere likestillingsombud

Klippet er hentet fra Adams Eva 26. april 1971 (3.45 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/665248

- Til dags dato finnes ingen entydig forklaring på begrepet kvinnelighet, innleder reporter Eva Brustad i denne reportasjen fra 1971.

Representant for kvinnebevegelsen i USA, Jo Freeman, har sterke meninger om begrepet.

Klippet er hentet fra Adams Eva 26. april 1971 (1:46 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281850

Hvis det ene kjønnet undertrykkes i samfunnet, så må det jo være det andre som gjør det, sier nyfeminist Gro Nylander i dette klippet.

Med den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet ble kvinners kamp mot kjønnsdiskriminering igjen aktuelt. Er det mannen de vil til livs? Og hvorfor deltar det ingen menn på møtene deres?

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281938

Erica Jongs roman Tør ikke fly fra 1973 var kontroversiell for sin holdning til kvinners seksualitet. Fire kvinnelige forfattere diskuterer blant annet bokas konflikten mellom kvinners behov for trygghet i et ekteskap og frihet til å realisere sine drømmer.

Debatten dreier seg også inn på hvordan tabuord knyttet til seksuallivet fungerer i litteraturen.

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281937

Doris Lessing er en britisk forfatter som med den feministiske Den gyldne notatbok fra 1962 ble et ikon i kvinnefrigjøringen på 1970-tallet. I denne debatten snakker tre kvinnelige forfattere om sine opplevelser av boken.

Lessing slo gjennom som forfatter i 1950 med Det synger i gresset, og har skrevet flere radikalt politiske bøker, blant dem bøkene om Martha Quest.

Medvirkende:
Ebba Haslund, forfatter
Kari Bøge, forfatter
Suzanne Brøgger, forfatter

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/618856

Doris Lessing ( 1919 - ) er en av verdens mest kjente kvinnelige samtidsforfattere.

Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 2007. Lessing debuterte i England i 1949, etter oppveksten i Zimbabwe
( som den gangen het Sør-Rhodesia, og var underlagt Storbritannia. )

Lessings store litterære tema de første 20 åra er kvinnefrigjøring, motsetningene mellom sosiale klasser, rasediskriminering og kommunisme/ sosialisme.

Etter 1970 har Lessing utgitt en rekke bøker som er inspirert av science fiction, fantasi og framtidsvisjoner.

Medvirkende:
Doris Lessing, forfatter
Marit Notaker, forlagsredaktør

Møte med en forfatter som har vært sentral i kvinnesakslitteratur siden debuten i 1970. Hun ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for boken Hvem har ditt ansikt.

Boken kan sees som en kjærlighetsroman, sier Liv Køltzow. Forelskelsens kraft står sentralt i den klassiske historien om to mennesker som ikke kan få hverandre. Finnes slike situasjoner også i et moderne samfunn?

På 1950-tallet finner vi den såkalte husmorfamilen, der kvinnens plass er i hjemmet for å ta seg av hus og barn.

Hvor har så den typiske 50-tallsfamilien sine røtter? Og hva mener sosiolog Ivar Frønes når han snakker om husmorfamilien som en kulturell idé?

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/291877

Her kan du høre en diskusjon om gjenstander som fikk stor betydning for kvinnenes livsførsel etter Den andre verdenskrig.

Men enda viktigere er nok at tilgangen til utdanning, jobb og yrkesvalg ble mye bedre enn før.

Medvirkende:
Harriet Clayhills, forfatter
Birgit Wiik, journalist
Astrid Brekken, journalist
Arild Haaland, filosof