 |
|
|
 |
|
Målsetningen med Leselystboka er at barn og unge skal utvikle et selvstendig og bevisst forhold til bøker, og legge et grunnlag for videre litteraturinteresse gjennom fokus på leselyst og leseglede. Det legges vekt på at elevene skal gis en mulighet til å oppsøke bøkene på egenhånd, og velge en bok på egne premisser. Dersom flere elever utvikler et personlig forhold til bøker, håper og tror vi at de vil få et godt fundament for videre læring og danne et grunnlag for selvstendig, kritisk tenkning.
Bok til alle har tidligere vært gjennomført i anledning Verdens bokdag 23. april. Leseaksjonen var den gangen et tiltak i strategiplanen "Skapende læring". I dag er det statlige midler fra Lesesenteret som sammen med midler fra en samlet bokbransje som gjør gaven til en realitet. Leselystaksjonen samarbeider med Foreningen!Les og Norsk barnebokinstitutt.
I denne rikt illustrerte boken forteller Elisabeth Aasen om 1700-tallets kvinner, fra salongvertinner og forfatterinner – til dronninger og elskerinner. Encyklopedistene fremmet troen på opplysning, men med revolusjonen startet en brutal fase. Også kvinner engasjerte seg i politikk, og Olympe de Gouges skrev ”Erklæringen om kvinners rettigheter”. Men etter at hun og andre modige kvinner havnet i giljotinen, kom tilbakeslaget. Utgitt på PAX, 2010. Forfatter: Elisabeth Aasen.
Elisabeth Aasens bok er en frodig og fengende fortelling om kvinner i 1600-tallets Europa. Datidens kanskje mest barokke dame var dronning Christina, den berømte og beryktede dronningen som abdiserte fra tronen for å konvertere til katolisismen. Hun hadde fått en spesiell oppdragelse, og valgte et omflakkende liv på kontinentet. Christina av Sverige er denne bokens gjennomgangsfigur; og via henne blir vi også kjent med andre bemerkelsesverdige kvinner, blant dem danske Leonora Christina, Anna Maria Schurman i Nederlandene og "La Grande Mademoiselle" i Frankrike. Frankrike hadde også flere skrivende kvinner, som Madame de La Fayette og Madame de Sévigné. Europa var preget av trettiårskrigen, med store religiøse motsetninger, og dronning Christina var aktivt med i fredsslutningen i 1648. Skriftlige kilder forteller mest om kvinnene fra de øvre lag av befolkningen, mens kunsten, deriblant Vermeers malerier av arbeidssituasjoner, interiører og gatepartier, vitner om hverdagslivet for kvinner i borgerskapet og lavere lag. "Barokke damer" er rik på vakre bilder og interessante beretninger fra 1600-tallet. Utgitt på PAX, 2005. Forfatter: Elisabeth Aasen.
En levende beretning om Bergens historie i kvinnehistorisk perspektiv. Den tidligste kvinneskjebnen vi leser om her er Sankta Sunniva (f. 996). Så presenteres middelalderen med Nonneseter på 1100-tallet, kongsdøtre og ridderdøtre på 1200–1300 tallet, dessuten kvinner som var gårdeiere eller drev handel og gjestgiveri. Reformasjonens betydning, heksebrenning, Anne Pedersdotter i 1590, markerer overgang til 1600-tallets kvinner, der en betydelig salmedikter og mektige enker (bl.a. en postmester og en slavehandler) gjør seg gjeldende. Blant Norges skrivende pionerer var Dorothe Engelbretsdatter og Cille Gad. Her virket også kulturpersonligheter som Magdalene Thoresen, Suzannah Daae Thoresen, Nina Grieg, Ambrosia Tønnesen, Leis Schjelderup og Amalie Skram. Disse kvinnene var privilegerte, men klassesamfunnet var lett synlig. Tjenestejentene i Bergen var berømte for sine kvikke replikker, våtammene fra Sunnfjord var velkjente i byen. Det var også de driftige ”korgekonene” – blant disse Karine – som solgte skillingsboller og diverse ”lækrerier”. På slutten av 1800-tallet markerte aktive kvinner fra borgerskapet seg på flere områder, bl.a. som bibliotekarer og skolefolk. Elisabeth Aasens bok om Bergens mange markante kvinneskikkelser avsluttes ved året 1900. Utgitt på PAX, 2006.
Foto: Jens Erik Jensrud. Med Hedmarks diktere har Geir Vestad satt seg som mål å gi en så komplett oversikt som mulig over diktere som har bodd og virket i Hedmark. Han følger hedmarkslitteraturen i 500 år, fra Hamar-krøniken og fram til dikterne i dag.
Litteraturen knyttet til Hedmark har ikke vært kartlagt på en så grundig måte tidligere. Det er derfor et betydelig litteraturarkeologisk arbeid Geir Vestad har utført. Han har funnet over 450 diktere fra alle kommuner i hele fylket; alle er omtalt, og det gis opplysninger om alle utgivelsene deres. Utvalget spenner vidt - fra diktere som har skrevet ei bok, ofte gitt ut på eget forlag, over til kjente navn som Alf Prøysen, Knut Faldbakken, Åsta Holth, Kjell Aukrust og Karin Sveen.
Boka formidler kjent og ukjent hedmarkslitteratur og motiverer til nye og spennende litterære møter med diktere fra vår egen region. Utgitt på Oplandske Forlag 2008.
I "Driftige damer – Lærde og ledende kvinner gjennom tidene" trer
de fram: Hildegaard av Bingen, Jeanne d’Arc, Leonora Christina,
Madame Tussaud, Florence Nightingale, George Eliot og George
Sand. De inspirerte og provoserte sin samtid og fortsatte å anspore
døtre og døtres døtre. Vi møter dyktige damer i den vest-europeiske
kulturkrets fra vikingtid og fram til norske kvinner med stemmerett i
begynnelsen av forrige århundre. Utgitt på PAX, 2009. Forfatter: Elisabeth Aasen.
Margrethe Munthe ble et begrep mens hun levde, og er det stadig. Hun synges i barnehager og i skoler over hele landet og i festlige anledninger som i bursdager (Hurra for deg som fyller ditt år) og juletrefester (På låven sitter nissen med sin julegrøt). Munthe var en pioner i norsk skolehistorie og bidro til å bringe sanger og sangleker ut i skolegården og inn i undervisningen. Hun ga dermed rom for mer aktive og medvirkende barn i skolehverdagen.
Til tross for hvor kjent hun er, vet vi forholdsvis lite om hva slags liv hun levde, hvordan hun var som lærer, eller hva som var drivkraften bak de sangene hun lagde. I Hurra for deg, Margrethe Munthe nærmer forfatteren seg Margrethe Munthes liv ved å tegne et bilde av hvordan datidens skoleliv og oppvekst var i Kristiania. Munthes gjennombrudd bør ses i lys av kvinnenes frammarsj på nye samfunnsområder og på bakgrunn av de ideene om nasjonalitet og norskhet som bredte seg i befolkningen omkring forrige hundreårsskifte.
Boka gir også en oversikt over sangene som Margrethe Munthe skrev, hvilke sanger som er mest brukt, og hvor melodiene stammer fra. Mange forbinder sangene hennes med en moralsk pekefinger, men Aagre viser at Munthe var på parti med barnesinnet. Det hun berørte i sangene sine, dekker et stort mangfold av erfaringer som barn kjenner seg igjen i, også i dag.
Boka er rikt illustrert med bilder fra Munthes samtid. Utgitt på Høyskoleforlaget 21.05.2010. Forfatter: Professor Willy Aagre.
Filosofihistoriens mest autoritative tekster er skrevet av menn som ikke så på kvinner som likeverdige. Kvinner er ofte blitt «glemt» eller utdefinert som annenrangs tenkere.
Filosofer har også ment at kvinner burde utvikle andre egenskaper enn menn: I følge sin «natur» skulle de være lydige, dydige og tilbakeholdende. Da ble det logisk å stille filosofen Harriet Taylor i skyggen av sin mann, John Stuart Mill. Tove Pettersen viser at antagelser om kjønnsforskjell har påvirket filosofiske teorier, og drøfter følgene av dette.
Men filosofi kan også virke frigjørende. Allerede Platon argumenterte for likestilling; i "Staten" utfordres eksisterende forestillinger om kjønn. Beauvoir bidrar til å endre forståelsen av hva filosofi er, og "Det annet kjønn" (1949) har et enormt frigjøringspotensial. Pettersen presenterer flere kvinners bidrag til tenkningens historie. Et eget kapittel i boken er viet feministisk etikk. Et annet viktig tema er globalisering. Utgitt på PAX, 2011. Forfatter Tove Pettersen.
Hege Tunaals kunstneriske rom har først og fremst vært scenen og det har vært av det utøvende slaget. Hun har tolket andres sanger som visesanger og sceneartist, og arbeidet som sangpedagog med skuespillere på Kunsthøgskolen i Oslo; Teaterhøgskolen.
I 2003 ga Hege Tunaal ut CD’n Ildfluer. Det var den første CD’n med egne tekster og melodier. Og vi fikk endelig oppleve Hege – scenekunstneren – live med sitt eget materiale.
Og nå foreligger boken Rapper – viser og dikt. Boken inneholder fjorten av Heges egne viser. I tillegg seksten dikt og fem rapper. Utgitt på Blåmann Musikkforlag 2011. God fornøyelse!
”Vilje til endring - Sosialt Entreprenørskap på norsk”
Tema: Den sosiale revolusjonen.
Første bok om sosialt entreprenørskap skrevet av norske sosiale
entreprenører. Boka inneholder 20 tekster om hvordan
enkeltpersoner forandrer verden. Redaktører Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig. Utgitt på forlaget Mother Courage; www.mothercourage.no, 2009.
Pris: kr. 250 + porto. Bestilles hos Bitten Schei; bitten@mothercourage.no Mobil: 93052850
”Å male med sordin” er blitt en praktbok av Arne Martinsen og Hedmarks-forfattere!!! Arne Martinsen er født i Eidskog i 1930, og har malt på fulltid siden 1986. I den enkle garasjen sin på Skotterud har han fordypet seg i å skildre skogstemningene på en tidløs og universell måte, og han har nådd langt ut med utallige utstillinger i Norge og utlandet. Boka ”Å male med sordin” er blitt til i et samarbeid mellom kunstneren og Hedmark forfatterlag. Ideen til boka og bokas tittel er Arnes. Arne gir 90 prosent av overskuddet av boksalget til Hedmark forfatterlag. Sordin er en demper på visse musikkinstrumenter. Det passer også godt til å beskrive Arnes måte å male på. Hedmark forfatterlag (54 medlemmer, 6 æresmedlemmer og 11 litterære venner) arbeider for å fremme interessen for litteraturen i Hedmark og ivareta interessene til fylkets forfattere. En del av forfatterlagets bidrag i boka er direkte inspirert av Arnes bilder, men her finns også et bredere spekter av litterære bidrag av ny og eldre dato - både lyrikk og kortprosa. Hedmark forfatterlags leder, Oddvar Karvainen Øieren, har vært bokas redaktør. Reproduksjonen av maleriene som er gjengitt i boka, er utført av Eidskog-fotografen Jan Erik Langnes. Valdres Trykk har også denne gang sørget for utsøkt trykkvalitet. Følgende forfattere er representert: Oddvar Karvainen Øieren, Jan Erik Langnes, Jan Wilsberg, Fred Nordal, Ingjerd Østmo, Britt Karin Larsen, Ola Jonsmoen,Tove Ulberget, Sven R. Gjems, Bjørnar Sømoen, Unni-Lise Jonsmoen,Terje Tønnessen, Juel Stubberud, Thorbjørn Bakken, Lilly Marita Christiansen, Aud Korbøl , Amund Lindberget , Frank Eriksen, Helge Heggen, Fredrik Ekrem, Marit Nordby, Rise Grønoset, Trond Vidar Vedum, Unni Haglund, Gunvor Nygaard Andboog Rolf Rønning. Selges gjennom bokhandel og Trysilforlaget.
I 2006 var det 100 år siden Henrik Ibsen døde. Samme år kom en ny reform for skolens faglige og pedagogiske innhold, det så kalte Kunnskapsløftet. I læreplanen i norsk blir ingen skjønnlitterære forfattere nevnt. Ordet skjønnlitteratur er gjennomgående skiftet ut med kultur. Dette varslet den omdefinering av norskfaget vi i dag finner ved høyskoler og universiteter. Man kan kanskje frykte at mens resten av verden jubilerte, ble 2006 året for Henrik Ibsens endelige død i den norske skolen.
Den som mener at våre skjønnlitterære klassikere bør spille en hovedrolle i morsmålsfaget, bør argumentere for at man kan nå mange mål i den nye læreplanen ved å ta utgangspunkt i Henrik Ibsens forfatterskap. Ibsen topper ikke bare vår egen kanon, han er kanonisert i de fleste land i verden. Ibsen er med andre ord felleseie fordi han setter problemer av allmenn interesse under debatt, og vi er så heldige å kunne studere hans dramatikk på originalspråket.
Forfatterne av artiklene i Hvorfor Ibsen? – Veier til forfatterskapet håper at denne samlingen kan være døråpner for travle lærere, både i ungdomsskolen og på videregående. Men samlingen er ikke skrevet bare med tanke på lærere. Tekstene henvender seg til alle som, i likhet med forfatterne, lokkes av Ibsens hemmeligheter. Utgitt på Kolofon, 2010. Redaktør for artikkelsamlingen er Ane Hol.
Stina Bjørtomt Skotheimsviks andre diktsamling, 48 dikt med omslagsillustrasjon av Sissel Linge Andresen. Stina (1991) er bosatt i Elverum. Utgitt på Kolofon, 2010.
Sigurd Mathisen (1871-1958) er Norges bortglemte laurbærblad. Da han døde for femti år siden, hadde han bak seg et omfattende forfatterskap: ti romaner, fire bind fortellinger, et drama og en diktsamling. Mathisen brakdebuterte i 1903 med "Unge Sjæle", som fikk meget positiv omtale av tidens kritikere.
I likhet med ledende skikkelser ved århundreskiftet, Hamsun og Munch, gir Sigurd Mathiesen kunstnerisk form til det irrasjonelle, det parapsykologiske, angst og fremmedgjøring. Som Hamsun dro Mathiesen til Amerika før han debuterte, og han giftet seg med Anna Munch, kvinnen som i flere år fotfulgte og var erotisk besatt av Hamsun. Men til forskjell fra Hamsun, er Mathisen glemt av litteraturhistorikere og lesere.
Denne boken tar sikte på å gjenoppdage et misaktet forfatterskap. Gjennom lesninger av fortellingene i "Unge Sjæle" postulerer professor Knut Brynhildsvoll at Sigurd Mathiesens debutsamling på flere vis introduserte den litterære modernismen i Norge. Når disse nyskapende fortellingene så fort kunne forsvinne ut av det lesende publikums bevissthet, henger det ifølge forfatteren sammen med at den litterære institusjonen og de litterære paradigmene i tiden etter 1905 endret karakter, ettersom det unge Norge etterspurte en mer oppbyggelig og realistisk litteratur.
På Aulestad ble det tradisjonelle norske landsens kjøkken holdt i hevd. Men det ble også praktisert kokekunst med inspirasjon fra Italia og Frankrike som gav Bjørnsonfamilien og deres gjester store opplevelser ved bordet. Forfatteren som er leder av Aulestadmuseet, bringer her oppskrifter og beretninger om Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons liv på gården Aulestad blant bønder og naboer og tilreisende venner, men også om deres reiser til Roma, Tyrol og Paris og oppholdene der. Arne Brimi har vært ansvarlig for oppskrifter, både nye og gamle. Med oppskriftsregister og litteraturliste. Forfatter: Jakob Ågotnes. Illustratør/foto: Morten Brun. Utgitt på Messel forlag 1995.
Eit skarpt og underhaldande feministisk bokløft!
Brit Bildøen inviterer til litterær salong med ti forfattarar som betyr mykje for henne. Dei inviterte har fått tildelt kvar sin litterære dyd som tener som inngang til dei ulike forfattarskapane. Dydane spenner frå Overmot til Råskap, frå Distraksjon til Skamløyse. Dette er eit feministisk bokløft der ho på skarpt og underhaldande vis gir ei innføring i originale og gode kvinnelege forfattarskap dei siste hundre åra.
I tillegg til å vere ein lesarguide med sterke anbefalingar, ønskjer Bildøen å skape ei positiv motvekt til den sterke mannsdominansen på litteraturfeltet. Bildøen meiner at den store framveksten av originale og gode kvinnelege forfattarskap dei siste hundre år, ikkje blir spegla i litteraturdebattar, kanoniseringar og prisutdelingar. Gjestane i Bildøens litterære salong er Gertrude Stein, Mercé Rodoreda, Joan Lindsay, Jean Rhys, Halldis Moren Vesaas, Adrienne Rich, Amalie Skram, Carol Shields, Doris Lessing og Elfride Jelinek. Utgitt på Samlaget 2009. Forfatter: Brit Bildøen.
"Haslunds 80-åringer er levende mennesker med levde liv som fremdeles leves. For Ebba Haslund er alderdommen et kreativt rom..." Dette er fortellingen om "syklubben" Sekskanten og de aldrende kvinnene som har holdt sammen siden de tok artium i 1944. Vi møter dem en morgen på tampen av august 2006, i korte glimt fra hverdagens gjøremål fram til klubbaftenen på slutten av dagen. Ikke alle fra 1944 er lenger med, men klubben består fremdeles av seks kvinner. Deres livsløp blir formidlet i korte tilbakeblikk. Her er komiske situasjoner og sorgtunge minner, her er vennskap, angst, medfølelse og irritasjon. "Sekskanten" er en frittstående fortsettelse av "Bare et lite sammenbrudd". Utgitt på Aschehoug 2007.
Mytene om germanerne og deres storslåtte historie preget fra midten av
1800-tallet ulike vitenskapelige disipliner og ble brukt i ideologiske og politiske
sammenhenger. Dette kunne få til dels komiske uttrykk, men aller mest fikk det en tragisk utgang. Slike forestillinger var også del av det nasjonalsosialistiske verdensbildet og bidro dermed til å legitimere utryddelsen av den germanske rases ”fiender”. Heinrich Himmler og SS-institusjonen Ahnenerbe hadde som mål å finne vitenskapelige beviser på den nordisk-germanske rases overlegenhet. Siden Sør-Skandinavia ble utpekt som rasens urhjem, foregikk en viktig del av virksomheten i Norge. I Jakten på Germania legger bidragsytere fra Norge, Sverige, Finland og
Tyskland frem forskningsresultater som kaster lys over germanersvermeriets oppkomst og historie og SS’ forskningsfremstøt i Norge før og under okkupasjonen. ”Jakten på Germania kan bidra til et interessant perspektiv på hvordan forholdet mellom makt, rådende ideologi og forskning kan være.”… Utgitt på Humanist Forlag AS 2009.
Heksenes kulturhistorie er ikke bare en harmløs fortelling om fantasifigurer. Dette er en bok om mennesker som ble forfulgt, torturert og brent. For bare noen hundre år siden ble over 300 mennesker henrettet for hekseri i Norge.
Men heksenes historie handler også om en meget populær underholdningsfigur som vi finner i folkelesningen, i fabler og på filmlerretet. Skikkelsen er både tidløs og verdensomspennende.
Her kan du lese om hekser fra antikken til romantikken, hekseprosessene i Norge og Europa, demonologi, moderne heksekult, Sagaen om Isfolket og Disneys hekser. Du får også møte noen av heksas nære slekninger i form av demoner, trollfolk og sjamaner.
Rune Blix Hagen er historiker og har skrevet en lang rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsen i Norge og Europa. Utgitt på Human Forlag AS 2003.
Mord og mysterier, hemmelig brorskap, vakre kvinner og drevne kjeltringer – alt får plass i denne drivende spennende kriminalromanen fra tredvetallets Oslo: Erik Erfjord er ung, nysgjerrig journalist i Arbeiderbladet. Han er full av ungdommelig pågangsmot og har en sterk intuisjon som kommer godt med når noe er galt. Og det er det nå. Året er 1934 og grosserer Rustad er drept med fire nakkeskudd. Oslopolitiet famler i blinde – mens vår helt Erik snart vikles inn i saken… Et av norgeshistoriens uoppklarte drap får endelig sin løsning! Edderkoppen er full av referanser til virkelige hendelser, men dette er i aller høyeste grad fiksjon. En moderne krim i en spennende, historisk ramme. Utgitt på Schibsted 2010.
Historisk roman fra Britt Karin Larsen, Hernes. Nominert til P2-lytternes romanpris 2009! Britt Karin Larsen, forfatter av diktsamlinger så vel som romaner og dokumentarbøker, er kjent for sine bøker om taterne. Med denne romanen "Det vokser et tre i Mostamägg" , fra grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, gir hun et nært bilde av en annen etnisk minoritet, den skogfinske. Også den skogfinske minoriteten har sine utstøtte, som må klare seg selv som best de kan. Vi møter blant annet Taneli, eneboeren fryktet av sine omgivelser fordi det sies han har et drap på samvittigheten og Lina, tjenestejenta som ikke vet hvor hun skal gå med det vesle barnet sitt. På en vakker, rå, øm og til tider dypt rørende måte skildrer Britt Karin Larsen Linas og Tanelis kamp for å overleve, og båndene til den naturen de henter styrke og livberging hos.
Britt Karin Larsen (f. 1945) har tidligere utgitt både dikt, dokumentarbøker, barnebøker og romaner. Debuterte med samlingen 5 mg blues og andre dikt i 1978. Tatertrilogien står fram som hovedverket i forfatterskapet: De som ser etter tegn (1997), De usynliges by (1998) og Sangen om løpende hester (1999). Utgitt på Cappelen Damm 2009.
Det vokser et tre i Mostamägg (2009). Vi er igjen på Finnskogen på 1800-tallet. I Tanelis fravær strever Lina, Oluf, guttungen Jussi og de ander barna med å sette opp igjen det nedbrente torpet Mostamägg, men så trues det med fogdens folk, bygger de ikke på lovlig grunn? Den medrivende handlingen tar oss også med til datidens Christiania og Akershus festning, hvor slavene hugger stein til byens nye universitet. Utgitt på Cappelen Damm 2010.
Foto: Kultursalongen, boklansering 1. desember 2009 på Gravdahl bokhandel, Hamar. Frank Eriksen framstår i de senere samlingene sine som en fremragende lyriker med klar egentone og samtidig en solid forankring i det hedmarkske. I samtidslyrikken står han for en tradisjonell linje, i arven etter Børli. Og innen denne tradisjonen viser Frank Eriksen igjen at han er en ener her til lands. Det har gått seks år siden forrige diktsamlinga Nav og natt, ei diktsamling som i HA’s anmeldelse ble framhevet som ”et høydepunkt i et forfatterskap som framstår både som typisk og helt sentralt i hedmarkslyrikken.” Nå foreligger Frank Eriksens niende diktsamling Dunkel slekt. Denne gangen er det på Oplandske Bokforlag han gir ut boka. Samlinga begynner med at han setter punktum. Hvor skal han da gå videre? ”Jo, i språket selvfølgelig,” sier han,”i språket jeg har dyrket i jordsmonnet jeg ble født til.” Som poet er Frank Eriksen det han kaller ”stedstro”. Metaforene henter han fortsatt fra plassen han kom fra. ”Det var jo der jeg ble lyriker, ble sanger, ble individuell,” sier han, ”det er i dette universet jeg beveger meg. Det ville jeg ha gjort samme hvor jeg bodde på kloden.” I Dunkel slekt har han en serie med portretter, ikke minst av menn han føler seg i slekt med. Han har modeller for alle portrettene. ”Men jeg dikter fram skikkelser som har allmenn gyldighet,” sier han. Det er lange melankolske drag gjennom boka. ”Poesien min liker seg der,” sier Frank Eriksen, ”poesien er ikke mørkredd.” Han ble i vår utfordret av en Death metal-gruppe til å lese dikt under konserter sammen med dem. Han tok utfordringen og har opptrådt med gruppen flere ganger. De to siste diktene i boka springer ut av dette samarbeidet. Disse folka har han også ”inkludert i slekta mi”, som han sier det. Omslagsbildet til Dunkel slekt har grafiker Jon Olav Helle gjort, en billedkunstner som Eriksen har samarbeidet med i over 20 år. Helles bilde av et tuntre som går over i et dunkelt slektsgalleri, bærer samme navn som boktittelen.
HD skriver i omtalen sin av diktsamlinga: ”Vemodig frukt fra familietreet”. Utgitt på Oplandske Bokforlag 2009.
Foto: Kultursalongen fra boklansering "Hedmark i dikt og bilder" 16. oktober 2009 på Gravdahl Bokhandel, Hamar. Det finnes knapt noe fylke i Norge med så mange gode lyrikere som i Hedmark fylke. Dikterkunstens evne til å fange det som bærer landsdelens identitet og den øvede fotografs blikk for det særpregede, er denne bokens to bærebjelker. Til sammen danner dikt og bilder en vakker og gedigen hyllest til Hedmark, der utgangspunktet er en sterk forankring til landsdelens identitet. Boken presenterer rundt 100 dikt, skrevet av 24 lyrikere fra Hedmark. I tillegg presenteres 150 utvalgte bilder som på sine premisser får frem særtrekk ved landsdelen. Dikt og bilder beriker hverandre, slik livskunnskap og naturopplevelser kan gjøre det. De som står bak: Bård Løken har jobbet som fotograf siden 1985. Han har illustrert en rekke bøker og samarbeidet med flere av Norges mest kjente forfattere siden begynnelsen av 1990-tallet. Regnes som en av våre fremste naturfotografer. Jørn Areklett Omre har fotografert i vel 20 år, med hovedvekt på landskap. Han har gitt ut flere bøker og hatt separatutstilling i Fotografiens Hus, og deltatt på en rekke andre utstillinger i Norge og Norden. Knut Imerslund er cand. philol. med nordisk som hovedfag og tidligere 1. amanuensis i norsk ved Høgskolen i Hedmark. Imerslund har publisert en rekke artikler og bøker om ulike litterære emner, og mange av arbeidene hans dreier seg om Hedmarksforfattere. Utgitt på Kom Forlag AS 2009. Redaktør: Knut Imerslund. Fotografer: Bård Løken og Jørn Areklett Omre.
"Hedmark i dikt og bilder" er en hyllest til Hedmark. Utgitt på Kom Forlag, 2009.
Foto: Robert Khoury. Boksignering "NÄRA OCH FJÄRRAN" på Natthagen Galleri, Løten, 22. november 2009. "Trond Einar Solberg Indsetviken vil vise oss landskaper ingen har sett - både ytre og indre. Derfor er det så spennende å bli med på en reise inn i hans billedverden, der han fortolker, forteller og formidler det som er rundt oss og i oss." Tekst av Jacqueline Stare. Akvareller og tegninger av Trond E. S. Indsetviken
”Guten låg i graset. Dikt i utval”, Oplandske Bokforlag, 2009. Forfattaren Åsmund Sveen var fødd i Sørskogsbygda i Elverum i 1910. Han fekk gitt ut den første diktsamlinga si i 1932. Ho hadde tittelen Andletet. Han gav ut tre samlingar til før krigen: Jorelden (1933), Eros syng (1935) og Såmannen (1940). I 1936 kom romanen Svartjord. I tillegg skreiv han litterære artiklar i aviser og tidsskrift, og frå 1936 til krigsutbrotet var han litteraturkritikar i Dagbladet. Under krigen kom Bygdeviser. Ord og tonar (1943)og etter krigen Brunnen (1963) og Tonemesteren (1966). Den siste posthumt.
Dikta i dette utvalet har utgjevarane Knut Imerslund og Knut Ødegård henta frå Sveens fire diktsamlingar før krigen, dei to samlingane etter krigen og den utgåva av bygdevisene som Per Arneberg gav ut i 1970. To omsyn har vore avgjerande for korleis dette utvalet av Åsmund Sveens dikt har blitt, nemleg at kvaliteten på dikta skal vere god, og at dei skal vere representative for forfattarskapen til Sveen.
Foto av Guttorm Flisen. "Min elskede pike og venn" av Atle Lien Jenssen, Aschehoug 1987. Boka inneholder 50 viser fra den sentrale delen av repertoaret til Guttorm Flisen fra Elverum. Han var født 1908 og vokste opp i en familie med rike musikktradisjoner, både vokale og instrumentale. De fleste visene har han lært hjemme i familien. Det er også disse han verdsetter høyest. Men koielivet på skogsarbeid om vinteren er også et miljø hvor det ble sunget mye. Mange av tekstene er kjente, men melodiene er ofte spesielle og originale. I tillegg til visene inneholder boka en kortfattet biografi over Guttorm Flisen og en beskrivelse av sangstilen og det miljøet visene levde i.
”På Budor vi danse skar…” av Atle Lien Jenssen, Oplandske Bokforlag 2007. Boken presenterer den instrumentale folkemusikkens historie på Hedmarken. Mer enn 550 lokale spellemenn og kilder i perioden fra ca. 1700-1980 omtales. Det eldste materialet er springdanser og halling, men det er også mange marsjer, poloneser, turdanser og runddansmusikk, spilt på fele eller durspell. Notematerialet i boka omfatter mer enn 300 melodier. Med boken følger en CD med utvalgte melodier fra kildeutvalget. Med oversikt over informanter. Har register og litteraturliste.
”Galskapens hus - utskilling og internering i Norge 1550 – 1850”, Universitetsforlaget 2002 av Wenche Blomberg. Galskapens hus tar for seg utviklingen av særinstitusjoner for gale i Norge i perioden 1550 - 1850. Fra utskilling av dårekista fra arresten, til moderniteten og medisinens overtakelse av ansvaret for sinnslidende. Forfatteren har gjort et imponerende dypdykk i gamle skrifter, arkiver og folketellinger. Dette er en hittil ganske udokumentert side av norsk institusjonshistorie, illustrert med tidligere tiders tegninger og illustrasjoner. Blombergs utgangspunkt er kriminologien - avvik, sosial kontroll og kontrollens institusjoner. Boken henvender seg til studenter og fagfolk som er opptatt av norsk sosialhistorie.
"Litteraturen har alltid två kön.
När dessa två möts uppstår inte alltid ljuv musik,
men ofta god litteratur."
Ebba Witt-Brattsröm (1953 - )
svensk litteraturviter, professor og feminist.
GOD BOK!
Venstreklikk på foto for stort bokomslag med beskrivelse
Målsetningen med Leselystboka er at barn og unge skal utvikle et selvstendig og bevisst forhold til bøker, og legge et grunnlag for videre litteraturinteresse gjennom fokus på leselyst og leseglede. Det legges vekt på at elevene skal gis en mulighet til å oppsøke bøkene på egenhånd, og velge en bok på egne premisser. Dersom flere elever utvikler et personlig forhold til bøker, håper og tror vi at de vil få et godt fundament for videre læring og danne et grunnlag for selvstendig, kritisk tenkning.
Bok til alle har tidligere vært gjennomført i anledning Verdens bokdag 23. april. Leseaksjonen var den gangen et tiltak i strategiplanen "Skapende læring". I dag er det statlige midler fra Lesesenteret som sammen med midler fra en samlet bokbransje som gjør gaven til en realitet. Leselystaksjonen samarbeider med Foreningen!Les og Norsk barnebokinstitutt.
I denne rikt illustrerte boken forteller Elisabeth Aasen om 1700-tallets kvinner, fra salongvertinner og forfatterinner – til dronninger og elskerinner. Encyklopedistene fremmet troen på opplysning, men med revolusjonen startet en brutal fase. Også kvinner engasjerte seg i politikk, og Olympe de Gouges skrev ”Erklæringen om kvinners rettigheter”. Men etter at hun og andre modige kvinner havnet i giljotinen, kom tilbakeslaget. Utgitt på PAX, 2010. Forfatter: Elisabeth Aasen.
Elisabeth Aasens bok er en frodig og fengende fortelling om kvinner i 1600-tallets Europa. Datidens kanskje mest barokke dame var dronning Christina, den berømte og beryktede dronningen som abdiserte fra tronen for å konvertere til katolisismen. Hun hadde fått en spesiell oppdragelse, og valgte et omflakkende liv på kontinentet. Christina av Sverige er denne bokens gjennomgangsfigur; og via henne blir vi også kjent med andre bemerkelsesverdige kvinner, blant dem danske Leonora Christina, Anna Maria Schurman i Nederlandene og "La Grande Mademoiselle" i Frankrike. Frankrike hadde også flere skrivende kvinner, som Madame de La Fayette og Madame de Sévigné. Europa var preget av trettiårskrigen, med store religiøse motsetninger, og dronning Christina var aktivt med i fredsslutningen i 1648. Skriftlige kilder forteller mest om kvinnene fra de øvre lag av befolkningen, mens kunsten, deriblant Vermeers malerier av arbeidssituasjoner, interiører og gatepartier, vitner om hverdagslivet for kvinner i borgerskapet og lavere lag. "Barokke damer" er rik på vakre bilder og interessante beretninger fra 1600-tallet. Utgitt på PAX, 2005. Forfatter: Elisabeth Aasen.
En levende beretning om Bergens historie i kvinnehistorisk perspektiv. Den tidligste kvinneskjebnen vi leser om her er Sankta Sunniva (f. 996). Så presenteres middelalderen med Nonneseter på 1100-tallet, kongsdøtre og ridderdøtre på 1200–1300 tallet, dessuten kvinner som var gårdeiere eller drev handel og gjestgiveri. Reformasjonens betydning, heksebrenning, Anne Pedersdotter i 1590, markerer overgang til 1600-tallets kvinner, der en betydelig salmedikter og mektige enker (bl.a. en postmester og en slavehandler) gjør seg gjeldende. Blant Norges skrivende pionerer var Dorothe Engelbretsdatter og Cille Gad. Her virket også kulturpersonligheter som Magdalene Thoresen, Suzannah Daae Thoresen, Nina Grieg, Ambrosia Tønnesen, Leis Schjelderup og Amalie Skram. Disse kvinnene var privilegerte, men klassesamfunnet var lett synlig. Tjenestejentene i Bergen var berømte for sine kvikke replikker, våtammene fra Sunnfjord var velkjente i byen. Det var også de driftige ”korgekonene” – blant disse Karine – som solgte skillingsboller og diverse ”lækrerier”. På slutten av 1800-tallet markerte aktive kvinner fra borgerskapet seg på flere områder, bl.a. som bibliotekarer og skolefolk. Elisabeth Aasens bok om Bergens mange markante kvinneskikkelser avsluttes ved året 1900. Utgitt på PAX, 2006.
Foto: Jens Erik Jensrud. Med Hedmarks diktere har Geir Vestad satt seg som mål å gi en så komplett oversikt som mulig over diktere som har bodd og virket i Hedmark. Han følger hedmarkslitteraturen i 500 år, fra Hamar-krøniken og fram til dikterne i dag.
Litteraturen knyttet til Hedmark har ikke vært kartlagt på en så grundig måte tidligere. Det er derfor et betydelig litteraturarkeologisk arbeid Geir Vestad har utført. Han har funnet over 450 diktere fra alle kommuner i hele fylket; alle er omtalt, og det gis opplysninger om alle utgivelsene deres. Utvalget spenner vidt - fra diktere som har skrevet ei bok, ofte gitt ut på eget forlag, over til kjente navn som Alf Prøysen, Knut Faldbakken, Åsta Holth, Kjell Aukrust og Karin Sveen.
Boka formidler kjent og ukjent hedmarkslitteratur og motiverer til nye og spennende litterære møter med diktere fra vår egen region. Utgitt på Oplandske Forlag 2008.
I "Driftige damer – Lærde og ledende kvinner gjennom tidene" trer
de fram: Hildegaard av Bingen, Jeanne d’Arc, Leonora Christina,
Madame Tussaud, Florence Nightingale, George Eliot og George
Sand. De inspirerte og provoserte sin samtid og fortsatte å anspore
døtre og døtres døtre. Vi møter dyktige damer i den vest-europeiske
kulturkrets fra vikingtid og fram til norske kvinner med stemmerett i
begynnelsen av forrige århundre. Utgitt på PAX, 2009. Forfatter: Elisabeth Aasen.
Margrethe Munthe ble et begrep mens hun levde, og er det stadig. Hun synges i barnehager og i skoler over hele landet og i festlige anledninger som i bursdager (Hurra for deg som fyller ditt år) og juletrefester (På låven sitter nissen med sin julegrøt). Munthe var en pioner i norsk skolehistorie og bidro til å bringe sanger og sangleker ut i skolegården og inn i undervisningen. Hun ga dermed rom for mer aktive og medvirkende barn i skolehverdagen.
Til tross for hvor kjent hun er, vet vi forholdsvis lite om hva slags liv hun levde, hvordan hun var som lærer, eller hva som var drivkraften bak de sangene hun lagde. I Hurra for deg, Margrethe Munthe nærmer forfatteren seg Margrethe Munthes liv ved å tegne et bilde av hvordan datidens skoleliv og oppvekst var i Kristiania. Munthes gjennombrudd bør ses i lys av kvinnenes frammarsj på nye samfunnsområder og på bakgrunn av de ideene om nasjonalitet og norskhet som bredte seg i befolkningen omkring forrige hundreårsskifte.
Boka gir også en oversikt over sangene som Margrethe Munthe skrev, hvilke sanger som er mest brukt, og hvor melodiene stammer fra. Mange forbinder sangene hennes med en moralsk pekefinger, men Aagre viser at Munthe var på parti med barnesinnet. Det hun berørte i sangene sine, dekker et stort mangfold av erfaringer som barn kjenner seg igjen i, også i dag.
Boka er rikt illustrert med bilder fra Munthes samtid. Utgitt på Høyskoleforlaget 21.05.2010. Forfatter: Professor Willy Aagre.
Filosofihistoriens mest autoritative tekster er skrevet av menn som ikke så på kvinner som likeverdige. Kvinner er ofte blitt «glemt» eller utdefinert som annenrangs tenkere.
Filosofer har også ment at kvinner burde utvikle andre egenskaper enn menn: I følge sin «natur» skulle de være lydige, dydige og tilbakeholdende. Da ble det logisk å stille filosofen Harriet Taylor i skyggen av sin mann, John Stuart Mill. Tove Pettersen viser at antagelser om kjønnsforskjell har påvirket filosofiske teorier, og drøfter følgene av dette.
Men filosofi kan også virke frigjørende. Allerede Platon argumenterte for likestilling; i "Staten" utfordres eksisterende forestillinger om kjønn. Beauvoir bidrar til å endre forståelsen av hva filosofi er, og "Det annet kjønn" (1949) har et enormt frigjøringspotensial. Pettersen presenterer flere kvinners bidrag til tenkningens historie. Et eget kapittel i boken er viet feministisk etikk. Et annet viktig tema er globalisering. Utgitt på PAX, 2011. Forfatter Tove Pettersen.
Hege Tunaals kunstneriske rom har først og fremst vært scenen og det har vært av det utøvende slaget. Hun har tolket andres sanger som visesanger og sceneartist, og arbeidet som sangpedagog med skuespillere på Kunsthøgskolen i Oslo; Teaterhøgskolen.
I 2003 ga Hege Tunaal ut CD’n Ildfluer. Det var den første CD’n med egne tekster og melodier. Og vi fikk endelig oppleve Hege – scenekunstneren – live med sitt eget materiale.
Og nå foreligger boken Rapper – viser og dikt. Boken inneholder fjorten av Heges egne viser. I tillegg seksten dikt og fem rapper. Utgitt på Blåmann Musikkforlag 2011. God fornøyelse!
”Vilje til endring - Sosialt Entreprenørskap på norsk”
Tema: Den sosiale revolusjonen.
Første bok om sosialt entreprenørskap skrevet av norske sosiale
entreprenører. Boka inneholder 20 tekster om hvordan
enkeltpersoner forandrer verden. Redaktører Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig. Utgitt på forlaget Mother Courage; www.mothercourage.no, 2009.
Pris: kr. 250 + porto. Bestilles hos Bitten Schei; bitten@mothercourage.no Mobil: 93052850
”Å male med sordin” er blitt en praktbok av Arne Martinsen og Hedmarks-forfattere!!! Arne Martinsen er født i Eidskog i 1930, og har malt på fulltid siden 1986. I den enkle garasjen sin på Skotterud har han fordypet seg i å skildre skogstemningene på en tidløs og universell måte, og han har nådd langt ut med utallige utstillinger i Norge og utlandet. Boka ”Å male med sordin” er blitt til i et samarbeid mellom kunstneren og Hedmark forfatterlag. Ideen til boka og bokas tittel er Arnes. Arne gir 90 prosent av overskuddet av boksalget til Hedmark forfatterlag. Sordin er en demper på visse musikkinstrumenter. Det passer også godt til å beskrive Arnes måte å male på. Hedmark forfatterlag (54 medlemmer, 6 æresmedlemmer og 11 litterære venner) arbeider for å fremme interessen for litteraturen i Hedmark og ivareta interessene til fylkets forfattere. En del av forfatterlagets bidrag i boka er direkte inspirert av Arnes bilder, men her finns også et bredere spekter av litterære bidrag av ny og eldre dato - både lyrikk og kortprosa. Hedmark forfatterlags leder, Oddvar Karvainen Øieren, har vært bokas redaktør. Reproduksjonen av maleriene som er gjengitt i boka, er utført av Eidskog-fotografen Jan Erik Langnes. Valdres Trykk har også denne gang sørget for utsøkt trykkvalitet. Følgende forfattere er representert: Oddvar Karvainen Øieren, Jan Erik Langnes, Jan Wilsberg, Fred Nordal, Ingjerd Østmo, Britt Karin Larsen, Ola Jonsmoen,Tove Ulberget, Sven R. Gjems, Bjørnar Sømoen, Unni-Lise Jonsmoen,Terje Tønnessen, Juel Stubberud, Thorbjørn Bakken, Lilly Marita Christiansen, Aud Korbøl , Amund Lindberget , Frank Eriksen, Helge Heggen, Fredrik Ekrem, Marit Nordby, Rise Grønoset, Trond Vidar Vedum, Unni Haglund, Gunvor Nygaard Andboog Rolf Rønning. Selges gjennom bokhandel og Trysilforlaget.
I 2006 var det 100 år siden Henrik Ibsen døde. Samme år kom en ny reform for skolens faglige og pedagogiske innhold, det så kalte Kunnskapsløftet. I læreplanen i norsk blir ingen skjønnlitterære forfattere nevnt. Ordet skjønnlitteratur er gjennomgående skiftet ut med kultur. Dette varslet den omdefinering av norskfaget vi i dag finner ved høyskoler og universiteter. Man kan kanskje frykte at mens resten av verden jubilerte, ble 2006 året for Henrik Ibsens endelige død i den norske skolen.
Den som mener at våre skjønnlitterære klassikere bør spille en hovedrolle i morsmålsfaget, bør argumentere for at man kan nå mange mål i den nye læreplanen ved å ta utgangspunkt i Henrik Ibsens forfatterskap. Ibsen topper ikke bare vår egen kanon, han er kanonisert i de fleste land i verden. Ibsen er med andre ord felleseie fordi han setter problemer av allmenn interesse under debatt, og vi er så heldige å kunne studere hans dramatikk på originalspråket.
Forfatterne av artiklene i Hvorfor Ibsen? – Veier til forfatterskapet håper at denne samlingen kan være døråpner for travle lærere, både i ungdomsskolen og på videregående. Men samlingen er ikke skrevet bare med tanke på lærere. Tekstene henvender seg til alle som, i likhet med forfatterne, lokkes av Ibsens hemmeligheter. Utgitt på Kolofon, 2010. Redaktør for artikkelsamlingen er Ane Hol.
Stina Bjørtomt Skotheimsviks andre diktsamling, 48 dikt med omslagsillustrasjon av Sissel Linge Andresen. Stina (1991) er bosatt i Elverum. Utgitt på Kolofon, 2010.
Sigurd Mathisen (1871-1958) er Norges bortglemte laurbærblad. Da han døde for femti år siden, hadde han bak seg et omfattende forfatterskap: ti romaner, fire bind fortellinger, et drama og en diktsamling. Mathisen brakdebuterte i 1903 med "Unge Sjæle", som fikk meget positiv omtale av tidens kritikere.
I likhet med ledende skikkelser ved århundreskiftet, Hamsun og Munch, gir Sigurd Mathiesen kunstnerisk form til det irrasjonelle, det parapsykologiske, angst og fremmedgjøring. Som Hamsun dro Mathiesen til Amerika før han debuterte, og han giftet seg med Anna Munch, kvinnen som i flere år fotfulgte og var erotisk besatt av Hamsun. Men til forskjell fra Hamsun, er Mathisen glemt av litteraturhistorikere og lesere.
Denne boken tar sikte på å gjenoppdage et misaktet forfatterskap. Gjennom lesninger av fortellingene i "Unge Sjæle" postulerer professor Knut Brynhildsvoll at Sigurd Mathiesens debutsamling på flere vis introduserte den litterære modernismen i Norge. Når disse nyskapende fortellingene så fort kunne forsvinne ut av det lesende publikums bevissthet, henger det ifølge forfatteren sammen med at den litterære institusjonen og de litterære paradigmene i tiden etter 1905 endret karakter, ettersom det unge Norge etterspurte en mer oppbyggelig og realistisk litteratur.
På Aulestad ble det tradisjonelle norske landsens kjøkken holdt i hevd. Men det ble også praktisert kokekunst med inspirasjon fra Italia og Frankrike som gav Bjørnsonfamilien og deres gjester store opplevelser ved bordet. Forfatteren som er leder av Aulestadmuseet, bringer her oppskrifter og beretninger om Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons liv på gården Aulestad blant bønder og naboer og tilreisende venner, men også om deres reiser til Roma, Tyrol og Paris og oppholdene der. Arne Brimi har vært ansvarlig for oppskrifter, både nye og gamle. Med oppskriftsregister og litteraturliste. Forfatter: Jakob Ågotnes. Illustratør/foto: Morten Brun. Utgitt på Messel forlag 1995.
Eit skarpt og underhaldande feministisk bokløft!
Brit Bildøen inviterer til litterær salong med ti forfattarar som betyr mykje for henne. Dei inviterte har fått tildelt kvar sin litterære dyd som tener som inngang til dei ulike forfattarskapane. Dydane spenner frå Overmot til Råskap, frå Distraksjon til Skamløyse. Dette er eit feministisk bokløft der ho på skarpt og underhaldande vis gir ei innføring i originale og gode kvinnelege forfattarskap dei siste hundre åra.
I tillegg til å vere ein lesarguide med sterke anbefalingar, ønskjer Bildøen å skape ei positiv motvekt til den sterke mannsdominansen på litteraturfeltet. Bildøen meiner at den store framveksten av originale og gode kvinnelege forfattarskap dei siste hundre år, ikkje blir spegla i litteraturdebattar, kanoniseringar og prisutdelingar. Gjestane i Bildøens litterære salong er Gertrude Stein, Mercé Rodoreda, Joan Lindsay, Jean Rhys, Halldis Moren Vesaas, Adrienne Rich, Amalie Skram, Carol Shields, Doris Lessing og Elfride Jelinek. Utgitt på Samlaget 2009. Forfatter: Brit Bildøen.
"Haslunds 80-åringer er levende mennesker med levde liv som fremdeles leves. For Ebba Haslund er alderdommen et kreativt rom..." Dette er fortellingen om "syklubben" Sekskanten og de aldrende kvinnene som har holdt sammen siden de tok artium i 1944. Vi møter dem en morgen på tampen av august 2006, i korte glimt fra hverdagens gjøremål fram til klubbaftenen på slutten av dagen. Ikke alle fra 1944 er lenger med, men klubben består fremdeles av seks kvinner. Deres livsløp blir formidlet i korte tilbakeblikk. Her er komiske situasjoner og sorgtunge minner, her er vennskap, angst, medfølelse og irritasjon. "Sekskanten" er en frittstående fortsettelse av "Bare et lite sammenbrudd". Utgitt på Aschehoug 2007.
Mytene om germanerne og deres storslåtte historie preget fra midten av
1800-tallet ulike vitenskapelige disipliner og ble brukt i ideologiske og politiske
sammenhenger. Dette kunne få til dels komiske uttrykk, men aller mest fikk det en tragisk utgang. Slike forestillinger var også del av det nasjonalsosialistiske verdensbildet og bidro dermed til å legitimere utryddelsen av den germanske rases ”fiender”. Heinrich Himmler og SS-institusjonen Ahnenerbe hadde som mål å finne vitenskapelige beviser på den nordisk-germanske rases overlegenhet. Siden Sør-Skandinavia ble utpekt som rasens urhjem, foregikk en viktig del av virksomheten i Norge. I Jakten på Germania legger bidragsytere fra Norge, Sverige, Finland og
Tyskland frem forskningsresultater som kaster lys over germanersvermeriets oppkomst og historie og SS’ forskningsfremstøt i Norge før og under okkupasjonen. ”Jakten på Germania kan bidra til et interessant perspektiv på hvordan forholdet mellom makt, rådende ideologi og forskning kan være.”… Utgitt på Humanist Forlag AS 2009.
Heksenes kulturhistorie er ikke bare en harmløs fortelling om fantasifigurer. Dette er en bok om mennesker som ble forfulgt, torturert og brent. For bare noen hundre år siden ble over 300 mennesker henrettet for hekseri i Norge.
Men heksenes historie handler også om en meget populær underholdningsfigur som vi finner i folkelesningen, i fabler og på filmlerretet. Skikkelsen er både tidløs og verdensomspennende.
Her kan du lese om hekser fra antikken til romantikken, hekseprosessene i Norge og Europa, demonologi, moderne heksekult, Sagaen om Isfolket og Disneys hekser. Du får også møte noen av heksas nære slekninger i form av demoner, trollfolk og sjamaner.
Rune Blix Hagen er historiker og har skrevet en lang rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsen i Norge og Europa. Utgitt på Human Forlag AS 2003.
Mord og mysterier, hemmelig brorskap, vakre kvinner og drevne kjeltringer – alt får plass i denne drivende spennende kriminalromanen fra tredvetallets Oslo: Erik Erfjord er ung, nysgjerrig journalist i Arbeiderbladet. Han er full av ungdommelig pågangsmot og har en sterk intuisjon som kommer godt med når noe er galt. Og det er det nå. Året er 1934 og grosserer Rustad er drept med fire nakkeskudd. Oslopolitiet famler i blinde – mens vår helt Erik snart vikles inn i saken… Et av norgeshistoriens uoppklarte drap får endelig sin løsning! Edderkoppen er full av referanser til virkelige hendelser, men dette er i aller høyeste grad fiksjon. En moderne krim i en spennende, historisk ramme. Utgitt på Schibsted 2010.
Historisk roman fra Britt Karin Larsen, Hernes. Nominert til P2-lytternes romanpris 2009! Britt Karin Larsen, forfatter av diktsamlinger så vel som romaner og dokumentarbøker, er kjent for sine bøker om taterne. Med denne romanen "Det vokser et tre i Mostamägg" , fra grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, gir hun et nært bilde av en annen etnisk minoritet, den skogfinske. Også den skogfinske minoriteten har sine utstøtte, som må klare seg selv som best de kan. Vi møter blant annet Taneli, eneboeren fryktet av sine omgivelser fordi det sies han har et drap på samvittigheten og Lina, tjenestejenta som ikke vet hvor hun skal gå med det vesle barnet sitt. På en vakker, rå, øm og til tider dypt rørende måte skildrer Britt Karin Larsen Linas og Tanelis kamp for å overleve, og båndene til den naturen de henter styrke og livberging hos.
Britt Karin Larsen (f. 1945) har tidligere utgitt både dikt, dokumentarbøker, barnebøker og romaner. Debuterte med samlingen 5 mg blues og andre dikt i 1978. Tatertrilogien står fram som hovedverket i forfatterskapet: De som ser etter tegn (1997), De usynliges by (1998) og Sangen om løpende hester (1999). Utgitt på Cappelen Damm 2009.
Det vokser et tre i Mostamägg (2009). Vi er igjen på Finnskogen på 1800-tallet. I Tanelis fravær strever Lina, Oluf, guttungen Jussi og de ander barna med å sette opp igjen det nedbrente torpet Mostamägg, men så trues det med fogdens folk, bygger de ikke på lovlig grunn? Den medrivende handlingen tar oss også med til datidens Christiania og Akershus festning, hvor slavene hugger stein til byens nye universitet. Utgitt på Cappelen Damm 2010.
Foto: Kultursalongen, boklansering 1. desember 2009 på Gravdahl bokhandel, Hamar. Frank Eriksen framstår i de senere samlingene sine som en fremragende lyriker med klar egentone og samtidig en solid forankring i det hedmarkske. I samtidslyrikken står han for en tradisjonell linje, i arven etter Børli. Og innen denne tradisjonen viser Frank Eriksen igjen at han er en ener her til lands. Det har gått seks år siden forrige diktsamlinga Nav og natt, ei diktsamling som i HA’s anmeldelse ble framhevet som ”et høydepunkt i et forfatterskap som framstår både som typisk og helt sentralt i hedmarkslyrikken.” Nå foreligger Frank Eriksens niende diktsamling Dunkel slekt. Denne gangen er det på Oplandske Bokforlag han gir ut boka. Samlinga begynner med at han setter punktum. Hvor skal han da gå videre? ”Jo, i språket selvfølgelig,” sier han,”i språket jeg har dyrket i jordsmonnet jeg ble født til.” Som poet er Frank Eriksen det han kaller ”stedstro”. Metaforene henter han fortsatt fra plassen han kom fra. ”Det var jo der jeg ble lyriker, ble sanger, ble individuell,” sier han, ”det er i dette universet jeg beveger meg. Det ville jeg ha gjort samme hvor jeg bodde på kloden.” I Dunkel slekt har han en serie med portretter, ikke minst av menn han føler seg i slekt med. Han har modeller for alle portrettene. ”Men jeg dikter fram skikkelser som har allmenn gyldighet,” sier han. Det er lange melankolske drag gjennom boka. ”Poesien min liker seg der,” sier Frank Eriksen, ”poesien er ikke mørkredd.” Han ble i vår utfordret av en Death metal-gruppe til å lese dikt under konserter sammen med dem. Han tok utfordringen og har opptrådt med gruppen flere ganger. De to siste diktene i boka springer ut av dette samarbeidet. Disse folka har han også ”inkludert i slekta mi”, som han sier det. Omslagsbildet til Dunkel slekt har grafiker Jon Olav Helle gjort, en billedkunstner som Eriksen har samarbeidet med i over 20 år. Helles bilde av et tuntre som går over i et dunkelt slektsgalleri, bærer samme navn som boktittelen.
HD skriver i omtalen sin av diktsamlinga: ”Vemodig frukt fra familietreet”. Utgitt på Oplandske Bokforlag 2009.
Foto: Kultursalongen fra boklansering "Hedmark i dikt og bilder" 16. oktober 2009 på Gravdahl Bokhandel, Hamar. Det finnes knapt noe fylke i Norge med så mange gode lyrikere som i Hedmark fylke. Dikterkunstens evne til å fange det som bærer landsdelens identitet og den øvede fotografs blikk for det særpregede, er denne bokens to bærebjelker. Til sammen danner dikt og bilder en vakker og gedigen hyllest til Hedmark, der utgangspunktet er en sterk forankring til landsdelens identitet. Boken presenterer rundt 100 dikt, skrevet av 24 lyrikere fra Hedmark. I tillegg presenteres 150 utvalgte bilder som på sine premisser får frem særtrekk ved landsdelen. Dikt og bilder beriker hverandre, slik livskunnskap og naturopplevelser kan gjøre det. De som står bak: Bård Løken har jobbet som fotograf siden 1985. Han har illustrert en rekke bøker og samarbeidet med flere av Norges mest kjente forfattere siden begynnelsen av 1990-tallet. Regnes som en av våre fremste naturfotografer. Jørn Areklett Omre har fotografert i vel 20 år, med hovedvekt på landskap. Han har gitt ut flere bøker og hatt separatutstilling i Fotografiens Hus, og deltatt på en rekke andre utstillinger i Norge og Norden. Knut Imerslund er cand. philol. med nordisk som hovedfag og tidligere 1. amanuensis i norsk ved Høgskolen i Hedmark. Imerslund har publisert en rekke artikler og bøker om ulike litterære emner, og mange av arbeidene hans dreier seg om Hedmarksforfattere. Utgitt på Kom Forlag AS 2009. Redaktør: Knut Imerslund. Fotografer: Bård Løken og Jørn Areklett Omre.
"Hedmark i dikt og bilder" er en hyllest til Hedmark. Utgitt på Kom Forlag, 2009.
Foto: Robert Khoury. Boksignering "NÄRA OCH FJÄRRAN" på Natthagen Galleri, Løten, 22. november 2009. "Trond Einar Solberg Indsetviken vil vise oss landskaper ingen har sett - både ytre og indre. Derfor er det så spennende å bli med på en reise inn i hans billedverden, der han fortolker, forteller og formidler det som er rundt oss og i oss." Tekst av Jacqueline Stare. Akvareller og tegninger av Trond E. S. Indsetviken
”Guten låg i graset. Dikt i utval”, Oplandske Bokforlag, 2009. Forfattaren Åsmund Sveen var fødd i Sørskogsbygda i Elverum i 1910. Han fekk gitt ut den første diktsamlinga si i 1932. Ho hadde tittelen Andletet. Han gav ut tre samlingar til før krigen: Jorelden (1933), Eros syng (1935) og Såmannen (1940). I 1936 kom romanen Svartjord. I tillegg skreiv han litterære artiklar i aviser og tidsskrift, og frå 1936 til krigsutbrotet var han litteraturkritikar i Dagbladet. Under krigen kom Bygdeviser. Ord og tonar (1943)og etter krigen Brunnen (1963) og Tonemesteren (1966). Den siste posthumt.
Dikta i dette utvalet har utgjevarane Knut Imerslund og Knut Ødegård henta frå Sveens fire diktsamlingar før krigen, dei to samlingane etter krigen og den utgåva av bygdevisene som Per Arneberg gav ut i 1970. To omsyn har vore avgjerande for korleis dette utvalet av Åsmund Sveens dikt har blitt, nemleg at kvaliteten på dikta skal vere god, og at dei skal vere representative for forfattarskapen til Sveen.
Foto av Guttorm Flisen. "Min elskede pike og venn" av Atle Lien Jenssen, Aschehoug 1987. Boka inneholder 50 viser fra den sentrale delen av repertoaret til Guttorm Flisen fra Elverum. Han var født 1908 og vokste opp i en familie med rike musikktradisjoner, både vokale og instrumentale. De fleste visene har han lært hjemme i familien. Det er også disse han verdsetter høyest. Men koielivet på skogsarbeid om vinteren er også et miljø hvor det ble sunget mye. Mange av tekstene er kjente, men melodiene er ofte spesielle og originale. I tillegg til visene inneholder boka en kortfattet biografi over Guttorm Flisen og en beskrivelse av sangstilen og det miljøet visene levde i.
”På Budor vi danse skar…” av Atle Lien Jenssen, Oplandske Bokforlag 2007. Boken presenterer den instrumentale folkemusikkens historie på Hedmarken. Mer enn 550 lokale spellemenn og kilder i perioden fra ca. 1700-1980 omtales. Det eldste materialet er springdanser og halling, men det er også mange marsjer, poloneser, turdanser og runddansmusikk, spilt på fele eller durspell. Notematerialet i boka omfatter mer enn 300 melodier. Med boken følger en CD med utvalgte melodier fra kildeutvalget. Med oversikt over informanter. Har register og litteraturliste.
”Galskapens hus - utskilling og internering i Norge 1550 – 1850”, Universitetsforlaget 2002 av Wenche Blomberg. Galskapens hus tar for seg utviklingen av særinstitusjoner for gale i Norge i perioden 1550 - 1850. Fra utskilling av dårekista fra arresten, til moderniteten og medisinens overtakelse av ansvaret for sinnslidende. Forfatteren har gjort et imponerende dypdykk i gamle skrifter, arkiver og folketellinger. Dette er en hittil ganske udokumentert side av norsk institusjonshistorie, illustrert med tidligere tiders tegninger og illustrasjoner. Blombergs utgangspunkt er kriminologien - avvik, sosial kontroll og kontrollens institusjoner. Boken henvender seg til studenter og fagfolk som er opptatt av norsk sosialhistorie.
Mer infoLiker
| |
|
|
|
|