~ Kultursalongens Kulturformidlere ~

Presentasjon av små og store kunstnervenner som har gledet og inspirert Kultursalongens gjester!

SVARTE SVINGENDE, Oslo/Bærum


Svarte Svingende ble dannet i 1991, og har siden den gang spilt egenkomponert musikk med norske tekster i grenselandet mellom jazz og viser. Inspirasjonene er hentet fra et utall sjangere fra folkemusikk, via bossa nova, swing og blues til progrock og pop. Alt rører bandet sammen i sin svarte gryte, og setter til tekster, ofte med et stenk av nostalgi og ironi. Og som deres pianist så treffende har formulert det: - Vi er oppatt av at tekster er mer enn lyd.

Svarte Svingende har opptrådt i mange ulike sammenhenger fra private arrangementer og obskure klubber til jazzkaféer og Nordisk Råd. Bandet har også ved flere anledninger levert materiale til NRK-radio. Senest opptrådte Svarte Svingende i en episode i radioteaterets serie om mesterdetektiven Knut Gribb.

Bandet består av:

Jon Husø: sang
Anders Brunland: sax/sang
Torstein Arisholm: piano/sang
Terje Emberland: gitar
Nikolaj Kunøe: bass
Thorsten Thorstensen: Trommer

Du kan komme i kontakt med Svarte Svingende ved å sende en e-post til: post@svartesvingende.no

Produsent, kulturpedagog og forteller Ann-Elin Lium


 


Ann-Elin Lium er utdannet pedagog og har studert muntlig fortelling både i England og Norge. Hun bruker den gamle muntlige fortellertradisjonen i sitt møte med barn, unge og voksne og eldre og har lang og bred erfaring som forteller, kursholder og inspirator. Om seg selv kan hun fortelle:

 

Jeg er fra den lille bygda Espa ved Mjøsa. Her vokste jeg opp med skogen i ryggen, høy himmel over hode og Mjøsa som blikkfang. Bestemorhjemmet lå bare meter unna eget barndomshjem og skolen litt lenger ned i bygda hadde kultur- og teaterinteresserte lærere. Gode og levedyktige spirer ble sådd.

 

Oppveksten i ei lita bygd bød på trygghet og et mangfold av små og store gleder men også en nysgjerrighet på hva som fantes andre steder. Jeg gjorde meg raskt ferdig med utdanninga, i første omgang, og yrkeserfaringa ble mangfoldig og vitner om ei jente som var på let.

Altfor mange timer gikk med på et kontor foran ei skrivemaskin, turen innom reiseliv og hotell var mer spennende, men årene på Hamar Lærerhøgskole ble allikevel opptakten til noe enda bedre. Her holdt jeg meg i ro i hele tre år. Det å være sammen med barn og unge var givende. Så startet reisa fra skole til skole. Jeg var fortsatt på let. Det ble ei brosjyre på ei oppslagstavle som skulle vise veien til ei lengre reise;

Turen gikk til Emerson College i England. Her lyttet jeg til fortellinger og fortalte selv, tre måneder i strekk. Det var magiske ting som skjedde, og jeg fikk oppleve at fantasien og evnen til å forestille seg er noe av det viktigste vi har.  

 

Tilbake i Norge startet jeg mitt eget firma og startet mitt arbeid som historieforteller.  I dag er jeg den ene halvdelen av FRYD Scenekunst & Formidling.

 

Jeg bruker den gamle muntlige fortellertradisjonen i mitt møte med barn, unge, voksne og eldre og har opparbeidet meg lang og bred erfaring som forteller. Jeg har sittet under et mangotre i landsbyen Mabayo i Sierra Leone og fortalt, og jeg har vært på Svalbard med mine fortellinger. Jeg har inspirert en fjellstue-eier inne på Finnmarksvidda til å bruke sine egne fortellinger i møte med gjestene og forsikret mer enn en barnehageansatt og skoleansatt at unger trenger fortellinger å styrke seg på.

Jeg har inspirert vertskap og bygdebeboere mange steder i vårt landstrakte land til å bruke den muntlige fortellinga i sitt møte med mennesker for å gi og få en god og inspirerende opplevelse.

 

Den gode fortellinga får lytterne til å senke skuldre og åpne hjertet…..
Den fremkaller smil, latter, gjenkjennende små nikk og følelsen av å oppleve noe i fellesskap.

 

Jeg har tro på folk og folks fortellinger. De gode fortellingene skal letes opp og tas i bruk fordi de skaper tilhørighet, livsglede, glød og begeistring.

Dessuten vet jeg at vi trenger

FANTASI for å kunne oppdage og ta på alvor de muligheter som blir gitt oss.

MOT til å tørre og si ja til mulighetene og for å skjønne at det er nå det gjelder.

HUMOR for å kunne le sammen. Den gode latteren åpner dører og viser vei.

 

Alt i god Espen Askeladd stil.


 

 

Bente Kvile Buflod, Trysil


Bente Kvile Buflod er født, oppvokst og bosatt i Trysil. Debuten hadde hun allerede som niåring da hun sto på scena i Trysils storstue Hagelund og sang ”Vi har en hemmelighet i kjeller’n”. I dag kan hun se tilbake på nesten 45 år som utøvende musiker med sang, gitar og fele som hovedinstrument.

 

Det er Trysil-forfatterne som har inspirert Bente i alle år. Hun har tonesatt dikt av Einar Skjæraasen, Magne Østby, Dagfinn Grønoset og Halldis Moren Vesaas, men også komponert slåtter for fele. I 2005 kom den svært etterlengtede CD-en ”Fragment” etter et dikt av Magne Østby.

 

Til daglig underviser Bente på fele og gitar ved Trysil Kulturskole ved siden av å være freelancemusiker. Foruten å opptre med egne programmer, trives hun i samarbeid med kor, ensembler og andre musikere. Med 4 forskjellige forestillinger for barneskoletrinnet, barnehager og institusjoner, har hun medvirket i konsert-turnéer for Rikskonsertene og Turneorganisasjonen i flere perioder. Vært med i forskjellige radio- og tv-programmer, og hatt hovedroller i utendørs syngespill og lokale musikaler.


Har mottatt Trysil kommunes kulturpris og Hedmark Folkemusikklags ærespris.

 

 

Steen-Vidar Larsen, Asker
Steen-Vidar Larsen er gitarist, komponist og tekstforfatter med solid og bred erfaring innenfor viser, jazz, blues, underholdning og teatermusikk. Har blant annet spilt på Vestfoldfestspillene, Egersund visefestival, Viser ved kanalen, Mandal Visefestival, i NRK og på Det Norske Teatret. Skrevet musikk til eget bruk, egne og andres CD-utgivelser, teaterstykker, film og kor. Blant tekstforfattere han har tonesatt kan nevnes: Erik Bye, Allan Edwall, Hans Børli, Harald Sverdrup, Ingvar Hovland, Halldis Moren Vesaas, Tone Ringen, Kari Bakke og Kalle Zwilgmeyer, samt musikk til egne tekster. Sitter i disse dager og skriver musikk til et tv-program som skal sendes i NRK den 22. desember 2009. De siste årene har Steen-Vidar gjort flere jobber på Det Norske Teatret i forbindelse med deres tilbud "Ord over grind", "Lunsj og Lyrikk" og "Suppeteater". Sammen med Tone Elisabeth Braaten driver han prosjektet "EKKO" som kan assosieres med klang og gjenklang, spørsmål og svar, begynnelse og gjentagelse, landskap og mystikk. "Profil", "La livet leve" og "Med penn og palett" er eksempler på aktuelle program fra prosjektet som kan bestilles. Har også solid erfaring med barnehagebarn og korarbeid.
Medlem av duoen "Drangedal Bortforklaring" sammen med Tom Jackie Haugen. Gruppa serverer "original hverdagshumor uten innpakning" hvor innholdet baseres på underfundig humor med høy gjenkjennelsesfaktor, i tillegg til en del seriøse tema til ettertanke. Etter å ha utgitt en CD på egen hånd 2001, fikk duoen kontrakt med Øystein Sundes selskap Spinner Records. Albumet "Smak og bedrag" ble utgitt i juni 2003.

Medlem av Trio Acoustica sammen med Øistein Rian og Stanley Samuelsen. Hos trioen går nordisk sangskrivertradisjon hånd i hånd med Crosby, Still & Nash, Beatles og Byrds.

 http://www.myspace.com/trioacoustica
http://www.trioacoustica.com
http://www.youtube.com/trioacoustica
http://www.stanleysamuelsen.dk
http://www.detnorsketeatret.no 

Par i hjerter, Asker


Viseduoen ”Par i hjerter” består av Liv Stenersen og Øyvind Kjus. Liv Stenersen har bakgrunn fra Norges Musikkhøgskole og virker som musikklærer og sangpedagog, - har hatt engasjement ved flere større scener. Øyvind Kjus er "ufaglært" musikant med lang fartstid i viseklubber i Oslo-området. Har bred erfaring fra opptredener på institusjoner, seniorsentre, eksterne scener og festivaler.

Duoen har et vidt repertoar av kjente og "ukjente" sanger, spesielt fra norsk og svensk visetradisjon.

Ved siden av å være utøvende visekunstnere, brenner paret for kulturformidling. Vertskap og initiativtakere til etableringen av ”FYRLYKTA – Erik Bye visescene” som holder til på Asker Museum (like ved Erik Byes hjem på Hvalstad).

 

 

FYRLYKTA skal være en scene og et møtested for venner og utøvere av gode viser, musikk, lyrikk og fortelling, og være med å forvalte arven etter Erik Byes virke som dikter, trubadur og medmenneske. FYRLYKTA ønsker også å være et tilbud til seriøse, mindre kjente lokale aktører mht til en scene/mulighet for å opptre og presentere sitt stoff for et publikum.

FYRLYKTA er en frivillig og frittstående kulturaktør med sete i Asker, og er medlem i Asker Kulturelle Fellesråd og tilsluttet Norsk Viseforum.

Arrangementene i FYRLYKTA er åpne for alle interesserte. Møtene har gjerne et tema og/eller en ”kveldens artist” , det vil være innslag av allsang og som regel vil det være ”Åpen scene” for publikum/gjester.

Ønsker du å ta en titt på visescenens hjemmeside, er adressen: http://fyrlykta.net/

Høgskolelektor Knut Egil Bekkevold, Hedmark


Knut Egil Bekkevold er 31 år, har vokst opp i Hurdal, men kommer opprinnelig i fra Kongsvingertraktene. Bor i Elverum hvor han er ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for Helse- og Idrettsfag. Han har sitt daglige virke ved Institutt for idrettsfag hvor han for øyeblikket er studieleder for "Bachelor idrett - spesialisering i trenerrollen" og  for "Internasjonalt semester". Underviser innenfor et bredt spekter av idrettsfag, fysisk aktivitet og helse. Hans hovedfag er imidlertid friluftsliv, både praktisk og altså gjennom sin mastergrad som er basert på Hans Børlis diktning. Knut Egils interesse for friluftsliv og fysisk aktivitet gjennomsyrer også hans fritidssyssler.
 
Om sitt forhold til Hans Børlis diktning sier han:

"Min innfallsvinkel til Børli er naturopplevelse gjennom friluftsliv. Han har i mine øyne en meget god evne til å skildre de korte øyeblikk hvor det konkret sanselige (naturmiljøet som omgir oss) skildres integrert med de tanker, følelser og handlinger som "jeget" (eller vi..) opplever, og som har sitt utspring i nettopp de konkrete sanseinntrykk. Det er min oppfatning at mange som holder på med friluftsliv kjenner seg igjen i Børlis skildrede øyeblikk og de meningsdimensjoner han tolker inn i disse."


 Link til mastergradoppgaven i sin helhet: http://teora.hit.no/dspace/handle/2282/696


Sammendrag:

Tittel: "Tilstand av natur" : naturopplevelse i Hans Børlis lyrikk : et bidrag til å forstå naturopplevelsens dimensjoner og til å synliggjøre sammenhenger mellom friluftsliv og psykisk helse
Forfattere: Bekkevold, Knut Egil
Dato: 2008
Sammendrag: Friluftslivet åpner opp for en direkte sanselig kommunikasjon og samhandling mellom menneske og øvrig natur. I definisjon og omtaler av friluftsliv er naturopplevelse et sentralt begrep, samtidig som mange hevder naturopplevelse er deres motiv for å praktisere friluftsliv. Målet med denne undersøkelsen har vært å belyse de mentale underliggende meningsdimensjoner i naturopplevelsen, belyst gjennom Hans Børlis lyrikk. Undersøkelsens problemstilling har søkt å finne svar på hvilke meningsdimensjoner vi kan finne i en naturopplevelse, samtidig med å erverve en dypere forståelse for hvordan disse ulike dimensjoner arter seg. Jeg har i undersøkelsen jobbet ut fra en oppfatning av en naturopplevelse som summen av kroppslige, tanke- og følelsesrelaterte inntrykk, aktivert av et sanselig samspill mellom menneske og øvrig natur. En forståelse av hva som er natur blir et individuelt betinget spørsmål. Vi har ulike oppfatninger av hva som er natur og hva som er kultur, avhengig av vår toleranse for mengde og type menneskeskapte spor i våre omgivelser. Med Dag Østerbergs begrep kan vi kalle den type spor for sosiomaterie. Undersøkelsens innfallsvinkel er fenomenologisk. Vi går til ”fenomenet selv”, til de enkeltstående skildrede situasjoner hvor sansning av naturelementer åpenbart finner sted. Maurice Merleau-Pontys fenomenologiske filosofi ligger til grunn som en primær premissgiver for når det er snakk om en relevant naturopplevelse. Gjennom vår kroppslige tilstedeværelse i verden innehar vi en pre-kognitiv, en førbevisst kroppslig forståelse av virkeligheten. Forut for vår bevissthet har kroppen en egen forståelse for de sanseinntrykk vi erfarer. Vi bebor verden med våre kropper og hører til natur som en uatskillelig del av en helhet. Med denne felles kroppslige tilhørighet til verden er det mulig for et individ å forstå og erfare tilnærmet hvordan andre individer opplever seg selv og sine omgivelser. Bruken av Merleau-Ponty som innfallsvinkel danner et premiss om fysisk tilstedeværelse i det landskap som er kilde til en naturopplevelse. Videre baserer undersøkelsens forståelse av opplevelse på David Abrams redegjørelse for våre sansers egenart. Han beskriver hvordan mennesket som natur har sanser disponert for naturinntrykk – Vi får et mer skjerpet sanseapparat gjennom lengre tids kontakt med natur. Gjennom et nært samspill med øvrig natur og et aktivt bruk av alle våre tilgjengelige sanser, optimaliserer vi forutsetningene for en intens og mangfoldig opplevelse. Vi får en mer helhetlig forståelse av våre omgivelser og av oss selv i forhold til disse omgivelser. Den verden vi til enhver tid bebor kan med Edmund Husserls begrep kalles livsverden. Hvilke sanseinntrykk vi gjør tilgjengelig og hvordan vi aktualiserer oss selv i forhold til vår livsverden, er avhengig av vårt prosjekt og situasjonens egenart. Dette er begreper av Jean - Paul Sartre som, slik Bjørn Tordsson fremstiller det, gir perspektiver på hvordan vår opplevelse preges av bakenforliggende og situasjonsbetingede faktorer. Vår intensjon med å være der vi er og gjøre det vi gjør gir en bestemt retning og fokus til vår sansing. Videre påpeker Tordsson hvordan fortolkningen av denne utvalgte informasjon er avhengig av vår sosiokulturelle bakgrunn – det samfunn vi har vokst inn i. Denne kulturelle ballast er med på å styre hva slags meningsinnhold vi er tilbøyelige til å tolke inn i våre sanseinntrykk. Samtidig er det språk vi behersker med på å styre hvordan vi gjør dette meningsinnhold forstått for oss selv og for andre. Vår språkkompetanse er også med på å styre hva vi klarer å skjelne, altså definere og navngi ut fra våre omgivelser. Hans Børlis tekster har virket særlig velegnet siden de foruten å beskrive et ytre naturmiljø på en innsiktsfull måte, også synliggjør hvordan inntrykkene fra omgivelsene igangsetter og påvirker et tanke- og følelsesliv i menneskesinnet. Jeg har i min fenomenologiske analyse, basert på Paul F. Colaizzis metode, studert de enkeltstående opplevelsesøyeblikk slik Hans Børli skildrer dem. Min erfaring er at Børlis lyrikk er en god kilde til å beskrive hva vår sansing og samspill med natur kan gjøre med oss. Innholdet i Børlis skildringer kan sies å ha et universalt preg. Grunnleggende sanseinntrykk og stemninger danner basisen for opplevelsens meningsinnhold. Børli skildrer sansbare naturelementer og et tanke- og følelsesliv som det er grunn til å tro kan erfares relativt uavhengig av individuell bakgrunn, type naturmiljø og friluftslivspraksis.Nå ser vi også at mye av dagens friluftslivspraksis består av det enkle, tradisjonelle friluftsliv (fotturer) i nærmiljøet, med en åpenbar tilgang til tilsvarende inntrykk som Børli baserer sine skildringer på. Det er grunn til å anta at tilsvarende naturopplevelser kan erfares av flere. Jeg har i min undersøkelse funnet sju hoveddimensjoner for ulike type meningsinnhold i naturopplevelsen. Disse kan oppsummeres i opplevelse av estetikk, av ro og harmoni, av eksistensiell bevisstgjøring, av fellesskap, av sammenheng i tilværelsen, av frihet og av mystikk. Med flere av disse opplevelseskvalitetene følger underdimensjoner – ulike variasjoner av hvordan opplevelsen arter seg innenfor samme tematikk. De ulike meningsdimensjoner kan også oppleves parallelt, i en form for totalopplevelse. Essensen av flere av disse meningsdimensjonene virker å være en opplevelse av seg selv i kraft av å være i natur. Vi kommer inn i ulike, ofte positive, mentale tilstander gjennom vår samhandling med natur. Det er mulig å finne igjen disse sju opplevelsesdimensjoner i tidligere forskning, noe som styrker resultatenes troverdighet. Vi kan argumentere for at dimensjonene, med rot i noen universelle sanseinntrykk, har en utbredelse blant individer som praktiserer ulik friluftslivspraksis i forskjellige typer naturmiljø. Vi kan likevel anta at ulik friluftslivspraksis og forskjellige typer naturmiljø har sterkere preferanser for enkelte opplevelser i forhold til andre. Eksempelvis er det nærliggende å tro at fjellandskapet egner seg særskilt for å nære en opplevelse av frihet og oversikt, på lik linje som skoglandskapet er disponert for å få frem mystikken og undringsfølelsen i oss. Noen av dimensjonenes utbredelse kan også åpenbart knyttes til situasjonsbetingede og individsrelaterte kriterier. Momenter som lengre tidslinjer, tidligere kjennskap til natur og gjentagende sansning av natur synes å være viktige. Det hersker en bred enighet om at friluftsliv har en positiv effekt på fysisk og psykisk helse. Vi kan argumentere for at disse underliggende meningsdimensjoner i naturopplevelsen kan ha en betydning for den psykiske helse, avhengig av det enkelte individs totale helsesituasjon. Spørsmålet er hvorvidt de øyeblikkspregede positive opplevelser forårsaker en mental velvære i selve situasjonen, eller om slike opplevelser (gjentatt over tid) kan ha en mer langsiktig permanent effekt på individets psykiske helse. Sett i lys av noen redegjørelser for helseutfordringer tilknyttet det moderne vestlige samfunn, kan vi antyde friluftslivets helserelevans. Vi kan nevne nøkkelord som stabilitet og sammenheng, lengre tidslinjer (mindre stress), oversikt, harmoni, selvbekreftelse, grunnleggende aktivering av egne evner og opplevelse av handlekraft. Opplevelsesdimensjonene er avhengig av hvordan vi som enkeltindivider fokuserer i vår samhandling med natur. Samtidig kan og bør de potensielle kvalitetene i naturopplevelsen spille en rolle for hvordan vi forvalter våre naturområder og hvordan friluftslivets innhold rent pedagogisk blir formidlet og vektlagt. Disse forhold henger sammen. Hvordan ulike naturmiljø og naturelementer blir aktualisert for våre sanser og for vår bevissthet, avgjør grunnlaget for våre naturopplevelser i friluftsliv.

Liv Marit Farberg og Øystein Hakestad, Rendalen


Ekteparet Liv Marit Farberg og Øystein Hakestad har en allsidig musikalsk og teatermessig bakgrunn. Hun som sanger og skuespiller i amatørteatervirksomhet på Lillehammer. Han som musiker, instruktør, tekstforfatter, komponist og kåsør. Liv Marit har opparbeidet seg stor kompetanse vedrørende Vidar Sandbecks diktning. Selv skriver hun egne melodier og viser, og har blant annet tonesatt Prøysens "Trassvisa hennes Tora". Ønsker du hjelp til coverdesign eller plakatutforming, kontakt Løvetannteateret ved Liv Marit Farberg.

LøveTannTeateret: http://www.llt.no


Øystein Hakestad ble født i Kristiansand i 1953, og er utdannet dramalærer. Har lang erfaring fra yrkeslivet som kulturarbeider, både som profesjonell utøver og som instruktør for mange amatørforestillinger. I tillegg har han arbeidet freelance for NRK i mange år som musiker, instruktør, arrangør og komponist. I fem år arbeidet han i revy og satiregruppa ”Tangakavalerene” sammen med Knut Nærum og Rune Andersen som hadde ukentlige innslag i satireprogrammet ”Hallo i uken” i NRK. Han skrev også mesteparten av musikken til ”Tangakavalerenes” forestillinger frem til 1991. Hakestad har dessuten skrevet musikk til revyer og filmmusikk. I 1999 skrev han musikken til fjernsynsfilmen ”Ei jul for lenge sea” som ble vist på NRK i 1999 og 2000. Var med i forprosjektet til dannelsen av Sandbeckstiftelsen, og vært medlem av stiftelsens kunstneriske råd. Øystein har også arbeidet en tid ved Bull-museet som prosjektarbeider. Skrevet skuespillet ”En dag i vesleblakkens rike” som ble spilt hvert år på Bull-museet i Rendalen gjennom flere år. Mottok kunstnerstipend fra Vest Agder fylke i 1990. Medlem av Tono. De siste årene har han arbeidet med Sandbeck-kabareten ”Tankekors” sammen med Liv Marit Farberg og Sirkus Gorilla med Karl Sundby. Har også samarbeidet med Ellen Marie Tangen. Hakestad har holdt en rekke kurs i tekstproduksjon med blant annet Revyfaglig senter på Høylandet som oppdragsformidler.
 
Medlem av: "Blakk, Ustelt og Sulten Band"
Kategori: Blues
Hjemmeside:  http://www.tobben.org/tobben.org/Blakk_Ustelt_og_Sulten_Band_Hjemmeside.html


Ønsker du mer utfyllende informasjon rund prosjekt, forestillinger og foredrag, anbefales parets hjemmeside http://www.llt.no

Filosofpraktiker Andreas Ribe

Foto: Kultursalongen, "Tankegang" på Svenkerudvollen 23. mai 2009

Andreas Ribe ble cand.philol. i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1999. Utdannet filosofisk praktiker. Han har dessuten hatt flere oppdrag som lærer og refleksjonsleder ved Politihøgskolen, og driver også med filosofi for barn. Formann for Norsk Selskap for Filosofisk Praksis (NSFP). Har blant annet ledet Filosofisk Kafé ved filosofifestivalen "PÅ KANTEN" i Kragerø, juni 2008. Andreas Ribe var filosofisk mentor under Forteller- og filosofidagene i Tvedestrand 2008, og bidro med filosofi, blant annet i samarbeid med fortellergruppen Sheherazade.

Aleksander Koefoed

Foto: Kultursalongen, "Sanger om jorden" 23. april 2009

Aleksander Koefoed er født i Bærum 1974. I dag framstår han som en meget allsidig musiker som mestrer de fleste instrumenter eksempelvis diverse gitarer, mandolin, bass, piano og banjo. Har samarbeidet med Knut Arild Melbøe gjennom flere år. Vært involvert i diverse samarbeidsprosjekter blant annet i NyeSkalder som nå holder hus på Soria Moria på Torshov i Oslo.

Knut Ariel alias Knut Arild Melbøe

Foto: Kultursalongen, "Sanger om jorden" 23. april 2009

Knut Arild Melbøe er utdannet i resitasjon og fortelling i Norge, England og Sveits. Har virket som utøvende scenekunstner innen resitasjon, poesikabaret, fortelling og konsertering siden 1997, og som kursgiver og instruktør innen teater, fortelling og resitasjon i Norge fra 1998. Turnévirksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike og England.

Initiativtaker til poesi-teatergruppene Versekompaniet 1998-2003 og Glør 2003-2006. Arbeidet for Rikskonsertene som forteller siden 2003 med musikkteaterforestillingen "Sølvfell og eg". Framfører jevnlig forestillinger over Selma Lagerløfs "Kristuslegender". Rene konserter basert på eget visestoff siden 2005. Ga ut CD'n "Dykk hjerte" i 2005 og "Maskerade" i 2007 under artistnavnet Knut Ariel. Skrevet og framført to rockeoperaer på 1980-tallet.

Initiativtaker og produsent for et olsokspel om Hellig Olav siden 2004 og en forestilling basert på Charles Dickens's "En julefortelling". Skrevet og framført to kirkespill, henholdsvis i 1995 og 2005. Ut i bokform 2006. Skrev skuespillet "Spyttprøven" i 1994 som han turnerte med i 1996 i Østlandsområdet.

Tema og biografiforestillinger over: Alf Larsen, Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Olav Aukrust, Henrik Wergeland og Gunvor Hofmo. Medstifter av lyrikk-klubben "Lyriske løft" på Sagene kulturverksted i Oslo og kulturkollektivet "Det evige vertshus" på Ringerike. Arbeider for tiden på sitt tredje album.

http://www.versekompaniet.no

Tor Borgar Fosnes, bosatt på Hamar, er folkemusikkentusiast!

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Har du opplevd å danse folkedans til kassettspiller? Det slipper du hvis du er så heldig å være i nærheten av Tor Borgar Fosnes! I hele 35 år har han sørget for levende musikk til danseglade folkedansere og anna folk... uten å fremheve det som noen stor bragd. Folkedanser har han vært hele livet! I tillegg er han en lugn og luggum kar som kan sin tradisjonsmusikk, både som utøver, og historiene bak leikene. Og han utforsker stadig nye landskap. Å lære og spille harpe er hans siste målsetning, og han er godt i gang!

30. juli - 2. august 2009 arrangeres Folkekulturfestivalen på Hamar (se Hedmarknytt). Og hvem bidrar aktivt i kulissene tror du? Jo selvfølgelig Tor Borgar Fosnes. Lykke til med festivalen og framtidige prosjekt Tor! 

Knut Lien er 1. fiolinist og musikalsk leder for Elverum Bygdemusikkensemble

Foto: Kultursalongen, privat besøk mars 2009

Knut Lien (f. 1924) vokste opp i Ligrenda i Sørskogbygda, og viste tidlig musikalske evner. Debuterte på selvlært munnspill allerede som smågutt, men det er fela og Sørskogbygda Orkesterforening som har vært Knuts følgesvenner gjennom livet. Trekkspillet har vært benyttet i utallige sammenhenger når lokalet har lagt føringer for mer lyd. Knut er en allsidig musiker som spiller jazz likeså godt som gammel tradisjonsmusikk eller populærmusikk. Har alltid hatt en godt musikalsk øre, og er blant de få musikerne som evner å kombinere ”villspill” og notasjon. Har også ry av å være en habil og dyktig akkompagnatør som ikke overkjører solisten. Knut Lien tilhører en musikergenerasjon som har lagt vekt på å finne sitt eget musikalske uttrykk, og med aner tilbake til finneinnvandringen på 1600-tallet, legger han ikke skjul på sin mollstemte natur.

Knut Lien vokste opp i en tid da Sørskogbygda opplevde sin musikalske glansperiode. Mange dyktige bygdekunstnere, komponister, dansere og familiekapeller var bosatt i området, og holdt et høyt faglig musikalsk nivå. I 1928 hadde blant annet ildsjelen Kolbein Moe stiftet Sørskogbygda Orkesterforening med drahjelp fra Daniel Sæther. Sin posisjon som orkesterleder, beholdt Moe fram til 1982. Sykdom setter en stopper for orkesterets videre virke, og blir liggende dødt. Gjennom 54 år arbeidet Kolbein Moe utrettelig for orkesteret. Da frafallet av medlemmer begynte å gjøre seg gjeldende, søkte han til Leiret og utover i bygdene. Nye forsterkninger kom til, og orkesteret endret navn til både Elverum Orkesterforening og Elverum og Øvre Solør Orkesterforening. Grunnstammen av musikere beholdt orkesteret i alle år!

Ikke rart kanskje at Knut lot seg inspirere av musikalske sambygdinger. Sin første fele fikk han som 14-åring, samtidig som han begynner i notelære hos musiker, dirigent og orkesterleder Daniel Sæther. Undervisningen kostet 10 kroner timen den gang minnes Lien. I 1939 tilbys han stillingen som 1. fiolinist i Sørskogbygda Orkesterforening – bare 15 år gammel. Denne stillingen innehar han fram til orkesteret legges ned i 1982.

I 1985 vedtar Elvromsokningen, et lag stiftet 1975 med bevaring og videreføring av fedres arv til formål, å be orkesterets veteran, Knut Lien, om å samle kreftene til ny giv under navnet Elvromsokningens Bygdemusikkensemble. Knut går i gang med arbeidet, og får det til på en dyktig måte. I 1991 ønsker ensemblet å stå på egne ben, og skifter navn til EBE – Elverum Bygdemusikkensemble. I dag er ensemblet fortsatt i drift selv om antallet er redusert til en kvartett på grunn av alder og sykdom. Eldreklubber og institusjoner rundt om i distriktet kan se tilbake på mange hyggelige, musikalske møter med denne gjengen gjennom årtier. Til høsten planlegger Kultursalongen å presentere Elverum Bygdemusikkensemble sammen med unge strykere fra Kulturskolen hvis ensemblets helse tilsier det.

Magne Nyborg er en sprek og vital 95-åring fra Sørskogbygda

Foto: Kultursalongen, privat besøk mars 2009

Sørskogbygda er kjent for å ha fostret mange gode sangere og musikere oppover i tida. Hos familien Nyborg var det sangen som stod i høysetet, og hele fire generasjoner møttes jevnlig for å lære seg nye stemmer. For flerstemt sang de - ja, til og med kantater ble innøvd og framført. Skulle man på øvelse, var det å ta beina fatt! Det vet onkel Gudor alt om. Mang en gang la han i vei fra langt ned i Lisjøområdet for å rekke øvelser i huskoret. Gudor Nyborg var dessuten en god bygdespillemann, og hadde alltid fela med under fløtinga.

Så skjedde det en dag at han Daniel Sæther kom flyttende til bygda. Opprinnelig var han fra Heradsbygd, utdannet musiker, men livnærte seg av nevenyttig arbeid som å male. I 1923 tok han initiativet til å stifte Sørskogbygda sangkor som han dirigerer fram til 1928. Sangerne gledet seg over å ha fått en kyndig dirigent som både kunne spille fele, skrive gode melodier og arrangere sanger for kor.

I 1930, seksten år gammel, blir Magne Nyborg fast medlem av Sørskogbygda sangkor, og korsanger forblir han i hele 46 år - fram til 1976. En periode innehar han også ledervevet i koret. Arbeid og politiske verv lar seg ikke lenger kombinere med faste sanglige syssler, og Magne takker av. Derimot legger han ikke sangergleden på hylla. Som "gammal" kar (Magnes eget yttrykk), gyver han løs på kreativt skriverarbeid. Utallige tekster er blitt framført på Elverumsokningens aprilgrøtfester på samfunnshuset gjennom 15 år. Til og med nye melodier har sett dagens lys...

Å synge var en stor del av det å være menneske da Magne vokste opp. Man sang alltid - til arbeid eller i frie kveldstunder. Og sang var et viktig verktøy når sorg skulle bearbeides eller glede uttrykkes. I dag må man lete lenge og vel for å komme i nærheten av et tilsvarende oppriktig sanghjerte. Kanskje tilhører han siste generasjon sangere som ikke avsynger, men lever ut sine sanger. Vi er glade for at Magne har tatt utfordringen med å mimre sammen med oss, og framføre egne tekster som kan knyttes opp mot hyggelige fellesskapsminner i svunnen tid!  

Elin Myhre trakterer trompet, kornett og flygelhorn

Foto: Kultursalongen, privat besøk mars 2009

Elin Myhre er født og oppvokst i Trysil, men bor i Hernes. Siden bestefar var trommeslager i Trysil musikklag, og svært engasjert i korpsmusikk, ble han tidlig en viktig inspirasjonskilde for Elin. Det var stas å være med bestefar på spilleoppdrag omkring i bygda. Sin første trompet fikk hun allerede som 5-åring. Gjennom lek og lyst kastet hun seg over det gamle instrumentet, og lærte å spille trompet selv. Musikalsk lek skulle bli til mange øvelsestimer i årene som fulgte.  

Selv om Elin gjennomførte 7 trekkspillkurs på barneskolen og har prøvd seg på elektronisk orgel, er det messinginstrumentet som er blitt hennes følgesvenn. Tidlig tok hun plass i Trysil skolekorps, og gikk senere over i Trysil musikklag. Skikkelig korpsjente med andre ord! En periode arbeidet hun også som messinginstruktør i Musikkskolen. Så bar det til musikklinja på Agder Folkehøgskole med musikk og spilling døgnet rundt. Det ble et kreativt og lærerikt år hvor hun høstet god spillerfaring gjennom utprøving og deltagelse i ulike samspillrelasjoner. Musikklinjen på Hamar Lærerhøgskole ble derfor et naturlig valg i etterkant.

I dag arbeider Elin som lærer på Flisa, og vektlegger viktigheten ved at barn synger mye! De siste 9 årene har hun vært aktiv messingblåser i Åsnes Hornmusikk, og bidratt ellers med musikalske innslag i forskjellige sammenhenger - blant annet gjestet kirkekonsertene i Hoff menighet ved flere anledninger. Siden Elin er en dyktig og musikalsk blåser, ønsker flere ensembler å ha henne på vikarlista. Full deltagelse må begrenses, fordi familie og småfolk krever sitt akkurat nå. Slik er det bare.....! 

Forteller Kirsti Hougen bosatt på Hamar!

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Hei!

Jeg heter Kirsti Hougen og er forteller.

Fortellinger er så mangt. Det kan være et eventyr du hørte som barn, fortellinger om bestemoren din eller kanskje noe du har opplevd selv. Det kan være erfaringer andre har gjort seg, historier om andre menneskers liv. Jeg samler inn fortellinger, intervjuer folk, roter i gamle papirer og historiebøker, finner muntlig nedtegnede historier, og av dette lager jeg fortellinger på min måte, med mine egne ord. Som forteller er det viktig for meg å sette egne ord på ting, fortelle med min egen stemme. Derfor er ikke det å fortelle det samme som å pugge utenat. Det er å gi litt av deg selv, og det er å skape bilder i fantasien.

Fortellingen lever i rommet i det øyeblikket den blir fortalt, i fortellerens og tilhørerens fantasi. Den blir til i samspillet mellom forteller og tilhører. Likevel er det ingen som har fasit på tolkningen, alle opplever den på sin egen måte. Nettopp fordi vi som mennesker er forskjellige og vi aldri er akkurat den samme fra dag til dag. Fortellingen fascinerer, engasjerer, gir kunnskap, innlevelse, empati. Gjennom fortellingene kan du bli kjent med nye verdener, både utenfor seg selv og i deg selv.

Det jeg husker aller best av min bestefar var da han tok meg opp på fanget sitt og fortalte om den gangen han seilte gjennom Beringstredet. Jeg husker de gamle hendene hans og det lille såret på den ene håndbaken som stod litt opp i en hard, mørk skorpe. Jeg husker den gode lukten fra kroppen hans og de humoristiske øynene, og reisen gjennom Beringstredet. Det var is, det var kaldt, jeg stålsatte meg og ble med...

Det er utrolig hva fantasien kan gjøre med oss! Jeg ønsker å ta deg med inn i en verden full av dramatikk, spenning, latter og glede. Velkommen!

Kirstis hjemmeside: http://www.egneord.no

Skuespiller Yendini Yoo Cappelen

Foto: Kultursalongen, Salongfestivalen 13. juni 2009

Yoo Cappelen er bosatt i Oslo og utdannet skuespiller. De seneste årene har hun konsentrert seg om å formidle lyrikk og skrive. Det er særskilt kvinnelige lyrikere som står hennes hjerte nærmest. Har du vært så heldig å få oppleve Yendini på scenen, glemmer du det aldri. 4. april gjester hun Kultursalongen med eksistensielle dikt av den avdøde lyrikeren Åse-Marie Nesse. Yendini har vært en aktiv bidragsyter på Volapüks litterære scene i en årrekke!  

Luttvirtuos Geko Fattal

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Musiker Geko Fattal er en luttvirtuos fra Libanon som lager nydelige intrikate melodier og viser på norsk. 10 år gammel begynte han å studere arabisk lutt (loud) og buzoq (libanesisk bouzouki) hos Ahmad Naji Almasri og Ibrahim Alhindi. Spilte sin første solo oud-konsert i Beirut da han var 15 år. Geko Fattal kom til Norge i 1997 for å studere matematikk på Blindern. I 2000 begynte han å skrive sanger på norsk, og Geko Fatall group ble dannet. Låtene bærer preg av samfunnskritikk blandet med humor. Får du problemer med direktekoblingen, søk Geko Fattal under artister på Myspace. Geko har fortsatt konto. http://www.myspace.com/gekofattal  
I 2006 ble Trio Fattal dannet som et direkte resultat av krigen mellom Israel og libanon: Et lite skritt mot fred.  

Hans nye trio TIAR http://www.tiar.no består av to håndplukkede toppmusikere foruten ham selv: Lars Lien på saksofon og Åsmund Reistad på bass. Reistad gjester oss under Salongfestivalen 13. juni - da i samspill med viseartisene Trisolistene! Gled dere...

Vokalist og låtskriver Sigfred Iversen

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Vokalisten i MetatungsticK, Sigfred Iversen, bor i Sjølisand i Rendalen, men er født og oppvokst i Alta. Hans hovedinstrument er stemmen. Har vært medlem av flere band og  mestrer sjangre som Rock, Country, Opera og Metal. Noen av hans tidligere band er:

String boys, Frantic Inc, Silverstone, Mr. Swingstang og MetatungsticK.

Liker best å synge ballader og arbeider for tiden med et album som skal bestå av myk og spirituell musikk. Sigfred har sluppet to album og to singler:

1980: Singelen "Æ blir gal" (Silverstone)
Label: Arne Bendiksen AS

1981/82: Album "Ænkelt & Great" (Silverstone)
Label Arne Bendiksen AS

1996: Singelen "Alta IF sangen" (The Alta IF soccer team song)
1996: Album "Mr. Swingstang" (Mr. Swingstang) Label: IDUT

Er interessert i musikkprosjekt som: Studiosamarbeid, Musical, Akustisk spirituell musikk, Opera og Strupesang.

Besøk gjerne http://www.myspace.com/sigfrediversen hvor Sigfred har lagt inn eksempler på ulike sjanger.

Filosofipraktiker Bente Brattberg bosatt på Lillehammer

Foto: Kultursalongen, Filosofikafé torsdag 26. mars 2009

Bente Brattberg er midt i livet som hun for det meste, lever på Lillehammer. Har hovedfag i filosofi fra Oslo, og stoikerne og antikk etisk tenkning er hennes spesialområde. I regi av Norsk selskap for filosofisk praksis har hun to års videreutdanning i filosofisk praksis - en muntlig filosofering i samtalens form. Det var først gjennom dette studiet hun for alvor fikk glede av sitt hovedfag.

Mennesker og våre liv sammen har alltid vært hennes innfallsvinkel. Arbeidserfaringen strekker seg fra radiofilosofering og undervisning på Høyskole til ungdomsklubbarbeid og miljøarbeid på institusjon. I dag jobber Bente Brattberg med inkluderende arbeidsliv ute i bedrifter, ansatt på NAV Arbeidslivssenter i Oppland. Ved siden av dette har hun en filosofisk praksis.

http://www.nsfp.no

Billedkunstneren og poeten Gro Eggen Hansen (46)

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Bildet "I dag møter i morgen" består av 95 hjerter koblet sammen i et kjærlighetsnett - laget i samarbeid med 94 skoleelever 2006. Bildet henger i dag på biblioteket i Trysil.

Billedkunstneren Gro Eggen Hansen, bosatt i Trysil, debuterte 1996 med en utstilling i Trysil folkebibliotek. Senere har bildene hennes blitt vist både i Elverum, Stange og Jeløya. Tilsammen kan hun vise til hele 14 utstillinger - de fleste separatutstillinger. Gro både tegner og maler, og mener selv maleriene er kvassere enn tegningene. Pensler bruker hun ikke. Det går i kniver, tannpirkere og filttusj. Maler og tusjer gjør hun når andre sover. "Jeg liker å være alene når jeg jobber med bildene. Og om natta, i det i dag møter i morgen, er det stille. Jeg slipper støy fra blant annet medier og folk. Det er godt.....Bildene mine er meg. Det er kun Gro jeg snakker med når jeg arbeider med dem. Jeg er ingen politiker, men mener likevel det er en mening i det jeg gjør" sier Gro Eggen Hansen.

Høsten 2008 ga hun ut sin første diktbok "Rommet imellom". Etter å ha brukt ord som følgesvenn til bildene sine i 10 år, ønsket hun å gi ut ordene i bokform. Diktene er skrevet gjennom en lang periode, og framstår i den sårbare jeg-forma.

Gjennom både bildene og dikta er hun opptatt av å dele med andre, levere tilbake til publikum. Det er ikke tilfeldig at boka har fått tittelen "Rommet imellom"...."Rommet imellom er alt det uregistrerte, alt det vi er mellom alt det vi må gjøre, klisteret i hverdagen. I dag er vi helt ihjelklemte av bare muligheter, så vi glemmer å være det vi egentlig er. I stedet oppfører vi oss slik vi tror at vi skal gjøre for å få andre til å like oss. Vi glemmer gjerne at det enkleste i verden er kjærlighet, og den er til og med gratis"...

Kilde:
Presentasjonen er satt sammen av informasjon hentet fra Jane Irene Øien og Tom M. Hartviksen.

Knut Hoffart

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Knut Hoffart kommer opprinnelig fra Sigdal i Buskerud, men har bodd på Hedmarken i 45 år. Er pensjonert lærer med fartstid i fra barneskole, ungdomsskole og folkehøgskole. Han har bred musikalsk bakgrunn med utdannelse fra blant annet Musikk-Konservatoriet i Oslo. Visesang har Knut praktisert helt fra tidlig ungdomstid, og har også turnert med eget viseprogram. Har en spesiell forkjærlighet for Dan Andersson og Alf Prøysen sine viser.

Knut Hoffart har et "langt liv" i korsammenheng både som sanger og dirigent. Lengst fartstid har han som sanger i kammerkoret Collegium Vocale (fra starten 1971 - 2006). Furnes Sangforening, nå Furneskoret, dirigerte han fra 1972 - 2005, og han er æresmedlem i begge kor. I tillegg til dette har Knut Hoffart scenisk erfaring, og kan vise til soloroller i fire av Ringsakeroperaens oppsettinger.

Unge Alicia Fjelstad fra Moelv skriver og maler

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Alicia Fjelstad (f.1993) skriver om seg selv:

Kunst har jeg vært interessert i fra jeg var liten. Som tiåring begynte jeg å stille ut på kulturarrangementer. Jeg har stilt ut på ungdommens kulturmønstring fire ganger, Ringsaker dagene to og i forskjellige andre sammenhenger.

Da jeg var ni år, startet jeg å skrive dikt og fortellinger. Jeg har skrevet så mange dikt i mitt liv at jeg har mistet tellingen på hvor mange jeg har produsert. Å skrible og skrive er fascinerende og gøy. Jeg liker ord og formuleringer. Inspirasjonen kommer av seg selv! I løpet av en dag kan jeg ha opplevd noe som kan ha vært litt leit, morsomt eller noe som gjorde meg rørt og glad. Samme hva det er, så skriver jeg dikt!

Alle har en drøm, og min drøm er å kunne gå videre med mine interesser for skriving og kunst. Det å utvikle meg som dikter og kunstner, eller kanskje begge deler, er en drøm for meg! Hvem vet? Jeg tar tiden til hjelp, men ligger ikke på latsiden!

Alicia er medlem av Unge lovende forfatteres forening (ULFF).

Lola Buchengende er tromme-entusiasten fra Kongo!

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 7. februar 2009

Lola Buchengende er født i Kongo, men bor i dag sammen med familien på Elverum. Er for tiden student på Hamar Lærerhøgskole. I samarbeid med Sidsel Juell Theisen, er han initiativtager til jammeprosjektet Musikksmia som møtes på Glomdalsmuseet til faste samlinger. Har i flere år medvirket i flerkulturelle sammenhenger i samarbeid med musikere som Atle Lien Jenssen, Hamid Heydary, Nematollan Rahimi og Jai Shankar. Stor tromme-entusiast som trives i rollen som trommepedagog. Skriver egne tekster og synger.

Bjørnar Sømoen forfatter, lyriker og musiker fra Solør

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 7. februar 2009

Bjørnar Sømoen er født i Åsnes i 1942, og bor i dag på Skansen i Våler kommune. Debuterte som lyriker 39 år gammel med diktsamlingen "Tanker". Kortprosatekstene kjennetegnes av lun humor på solungdialekt. I årenes løp har det blitt tilsammen 5 diktsamlinger, 2 kortprosabøker og et par fagbøker. Er representert i antologiene "Hedmark forteller" 1985 og "Låvesvalenes svanesang" 1999. Har også arbeidet med kombinasjonen dikt og foto, kalt ord-bilder, og bidratt med historier til Solørboka. Lærte seg å spille gitar i slutten av tjueåra som har resultert i mange tonesatte tekster. Foruten sine egne dikt, har Bjørnar tonesatt lyrikere som:  Amund Lindberget, Bjørn Frang, Dan Andersson og Olav Nygard. Sammen med sin Mona dannet de den litterære visegruppa Mona & Bjørnar i 1994 (se egen beskrivelse av gruppa). Aktivt medlem av Solør litterære Forum og Hedmark Forfatterlag. I forfatterlaget sitter han som styremedlem i styret. 

Tanker, dikt 1981
Ved grinda, dikt 1983
Små ljus, dikt 1989
Teill neste sving, kortprosa 1990
Hjerter til hjerter, dikt 1991
Mercedes og Martini, kortprosa 1992
Alltid et Cremona, dikt 1995
Spor 2, kortprosa 2001
Hælvvægas teill ei stjerne, kortprosa 2003

Representer i antologiene:
- Hedmark forteller, 1985
- Låvesvalenes svalesang, 1999

"Skund dæ å vakne", CD-plate 1999
"Det kunne vøri verre", CD-plate 2006
"Hælvvægas teill neste sving", lydbok 2007. Bjørnar leser utdrag fra bøkene:

- "Teill neste sving"
- "Hælvvægas teill ei stjerne"
- "Mercedes og Martini" 

Wenche Myrvang er en jordet jente fra Sørskogbygda

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 7. februar 2009

Av og til kan livet by på uventede overraskelser, som Wenche, i alle fall hvis du henger deg med på "folkesang" gruppa i Hedmark! Og jeg er veldig glad for at nettopp Wenche kom susende inn fra sidelinja i høst.

Til tross for mange år i Asker, er Wenche en jordet jente som tilkjennegir sine røtter. Hun er stolt av å komme fra Sørskogbygda, og reiser helt fra Asker for å bli med på "folkesang". For Wenche er det viktig å holde kontakten med folket sitt samtidig som hun ønsker å utvide Østerdalsrepertoaret.

Ved første øyekast kan Wenche virke beskjeden og lågmælt, men la deg ikke lure. Dette er en spill-levende jente med masse energier og pågangsmot. Og så er hun flink til å finne ord for tanker og følelser. En skikkelig rimsmed med andre ord, og som til og med tonesetter sine vers. En av hennes favorittlyrikere er Åsmund Sveen -  også født i Sørskogbygda. Jeg ser ikke bort i fra at denne dyktige lyrikeren har vært til inspirasjon og øvd en positiv innflytelse på Wenches trang til å skrive?!

Da jeg spurte Wenche om hun kunne skrive litt om seg selv, kunne hun fortelle.....:

"Det har alltid vært musikk, korsang, gitar og felespill hjemme. Fra jeg var liten var jeg med foreldre og besteforeldre på korøvelse. Senere begynte jeg i kor og tok pianotimer. I ungdomsårene lærte jeg meg en del grep på gitaren og fikk feleundervisning i et år. Min interesse for folkemusikk våknet da jeg ble kjent med Ellen Marie Tangen i begynnelsen av tjueårene. Omtrent på samme tid begynte jeg å skrive dikt og sanger til ulike anledninger. Diktskrivingen har vært til stede mer eller mindre hele livet etter dette, mens det å sette melodier til egne og andres dikt, kom mye senere. Faktisk etter at jeg fylte 40.

Jeg blir inspirert av gode tekster om sjel, sinn og følelser - våre menneskelige irrganger på godt og vondt. Bruker ofte naturen som et bilde på våre indre opplevelser. Av poeter er jeg veldig glad i Einar Skjæraasen og Arnulf Øverland. I de senere år også poeten Åsmund Sveen fra Sørskogbygda. Sveen har fantastisk mange gode tekster, og bruker naturens bilder på den måten jeg beskrev ovenfor. Ellers har jeg stor sans for svenske poeter som Dan Andersson til Per Gessle... kanskje mer som en popartist å regne, men knakende gode tekster.

Når det gjelder folkemusikk, som står mitt hjerte aller nærmest, tar den tak i mine innerste, dirrende strenger... Jeg pleier å si at det er sjelen vår som synger og speiler seg, og man gjenkjenner både det norske landskapet og folket i ord og toner."

http://wenche25.spaces.live.com/

Kjell Solheim, bassist med bakgrunn i diverse band

Foto: Viggo Ødegaarden, Lørdagssalong 7. februar 2009

Kjell Solheim er fra Stranda, men bosatt i Drammen. Begynte sin karriere som bassist i 1974. I nesten 10 år turnerte han i Midt-Norge med bl.a. Butterflys-Galore, Electric Blood og Enjoy. Kjell har også spilt bass med Deb Gernius i Deb's Party.

Kjell har en mangfoldig musikalsk bakgrunn (han synger også) som gir gruppa fleksibilitet. Har i tillegg entusiasme som stråler og bidrar til høy stemning på scena.

Trond Einar Solberg Indsetviken & Robert Khoury skaper og virker på Galleri Natthagen

Foto: Kultursalongen, Salongfestivalen 13. juni 2009

Robert Khoury, Libanon/Løten, er utdannet grafiker, og eier og driver Galleri Natthagen på Løten. Galleriet har vært i drift siden desember 2004. I tillegg til galleriet, har han ansvaret for en brukt/antikkbutikk som holder hus i etasjen under galleriet. Mer informasjon finner du på hjemmesiden http://www.natthagen.no

Trond Einar Solberg Indsetviken er billedkunstner og akvarellmaler, og har sitt atelié på Natthagen. I sine "landscapes" arbeider han med landskaper ingen har sett. Trond setter sammen fragmenter og opplevelser inn i ett billedutrykk. Akvarellen er et medium som ofte benyttes. I "braiscapes" beveger han seg inn i egne, indre landskap, rytmiske mønstre, potteskår, elementer fra gjenstander, planter og blomster. Selv sier kunstneren at teknikk aldri har vært viktig - derimot uttrykket. Han har alltid arbeidet i teknikker relatert til vann. Du finner en mer utførlig presentasjon av Trond under linken "kunstnere".
 http://www.tronde.no

Mona & Bjørnar brobyggerne fra Solør...

Foto: Liv Lillegrundset Haglund, Salongfestivalen 13. juni 2009

 Vise og lyrikkduoen Mona & Bjørnar debuterte som gruppe rundt 1994, og er blitt et begrep blant sine sambygdinger. Blant annet har de skrevet alle revytekstene til dramagruppa V.Å.G. som består av 12 aktive skuespillere fra Våler, Åsnes og Grue. Dramagruppa er tilsluttet avdeling Dissimilis Hedmark, og ble startet 1995. Aktive medlemmer av Solør litterære Forum hvor de begge har nedlagt et stort arbeid. 

I 1999 kom Mona & Bjørnar med sin første CD plate: ”Skund dæ å vakne” – et rent Solørprodukt og sjelden vare. Visene er blitt til i en periode på 20 år, og Bjørnar står ansvarlig for alle tekstene og de fleste melodiene. Gjennom 16 frodige viser på solørdialekt, formidles hverdagens små og store øyeblikk på en varm, naken og troverdig måte som er få trubadurer forut. I 2006 slippes oppfølgeren ”Det kunne vøri verre”. I tillegg til sine egne tekster, har Bjørnar denne gangen også tonesatt lyrikere som Amund Lindberget og Bjørn Frang, bosatt i Solør, samt Dan Andersson (1888-1920) og Olav Nygard (1884-1924). I dagens overdimensjonerte ”lydbildeverden” kan man fort rives med av innpakningen og miste innholdet underveis. Mon tro om vi ikke har noe å lære av disse visesjelene fra Solør?!.....  

Terje Amundsen lyrikk, musikk

Foto: Liv Lillegrundset Haglund, Salongfestivalen 13. juni 2009

Terje Amundsen har bakgrunn i den litterære motkulturen, og har siden begynnelsen av 1970-tallet utgitt en rekke hefter, bøker og ordbilder, hovedsakelig innen lyrikksjangeren. Han har hatt en rekke opptredener, der han kombinerer lyrikk med improvisasjonsmusikk, og tar gjerne slike oppdrag. Blant instrumentene han spiller er tverrfløyte, sopransax og afrikanske trommer. Han er medlem i Hedmark Forfatterlag, der han har hatt en rekke verv.

Terje Amundsen har cand. mag eksamen fra Universitetet i Oslo, med bl.a. litteraturvitenskap, norsk og kunsthistorie i fagkretsen. Han arbeider til daglig som lærer og har arbeidet innen ulike skoleslag, bl.a. Forsøksgymnaset i Oslo. Pr. i dag er han bosatt i Elverum.

"Diktene hans rommer gjerne innslag av sosial kritikk. Men som en kontrast til den analyserende, sosiale tematikken preges de også av en drivende indre søken, som gjerne fører til grensen mot det ugjennomtrengelige, uforklarlige. Og det er gjerne denne dobbeltheten som skaper energien i diktningen."
(Geir vestad i "Hedmarks diktere")

"Ja! Nettopp et ansikt i ord har Terje Amundsen; midt i et hav av ansiktsløs poesi!"
(Martin Nag i "Friheten")

Opptredener og opplesninger:
Club 7, Arbeidskollektivet i Hjelmsgate (Oslo), Den Nordiske Poesifestivalen (Hamar), Volumfestivalen, Salongfestivalen (Elverum), ulike arrangementer i regi av Hedmark Forfatterlag.

Utgivelser:
1970 Nattlys
1978 Linjer mellom sten og stjerner
1981 Loft Session
1989 Moment - scene 2
1993 Vind, vinge - den kinesiske sommerfuglen
1996 Skår
2001 Solospill
2005 Umaskert, usynlig

ordbilder i samarbeid med Sissel Linge Andresen, Haakon W. Isachsen, Einar Øverenget og Jørgen Damskau

i sentrum
av virvlende lyder
og lys, fargers fraktale
fata morgana, rymers revolt:
et hvilende punkt der du årvåkent
hører og ser


aldri
siste side,
aldri aller siste takt,
tonen som dør bort rommer
nye toner, ukjente og ufødte,
alltid enda et da capo,
siste ord blir aldri
sagt -

Egil Skullerud & Sidsel Juell Theisen, Elverum

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 7. februar 2009

Egil & Sidsel er folkemusikere på sin hals som garantert får fart på go'foten din. Tilhører ensemblet "Stabbursloftet", men opptrer i mange sammenhenger uavhengig av gruppen også. Begge er sterkt involverte i jammeprosjektet Musikksmia på Glomdalsmuséet, der man inviteres til å kombinere norsk folkemusikk og internasjonale rytmer innenfor en fri og lekbetont ramme. Selv om paret er opptatt av norsk folkemusikk, trives de i samspill med musikere fra andre miljøer. Opptrer gjerne i en utvidet setting med rytmiske forsterkninger fra Musikksmia. Sidsel og Lola Buchengende står som ansvarlige for Musikksmiesamlingene på muséet. Ønsker du å være med å leke, finner du dato for samlingene på Glomdalsmuséets hjemmeside:

http://www.glomdalsmuseet.no

Guro Bu aktiv Festspillvenn, korsanger og lyrikknyter...

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 4. april 2009

Guro er jenta som fant veien over fjellet, og byttet vill vestlandsnatur mot flatbygdene på Hedmarken. Men dialekta har hun bevart, og en forkjærlighet for vestlandsforfattere likeså. Olav H. Hauge har en høy stjerne!

Ved siden av å utøve læreryrket, er Guro en duganes ressursperson der hun måtte dukke opp. Ikke minst gjør hun en flott innsats som medlem av Festspillvennene og gjennom sitt verv som sekretær i Glommakoret. Hun er sosial av natur, og har alltid en oppmuntrende kommentar på lager. Er i sitt ess der ett (eller to.....eller tre...) glass rødvin kan nytes over en hyggelig passiar. Sine kontinentale vaner har hun utviklet i Italia. Å få være med i et sanglig fellesskap syn's Guro er veldig kjekt!!!

Gisle Gundersen, Sons svar på Neil Young...

Foto: Viggo Ødegaarden, Lørdagssalong 7. februar 2009

Gisles første møte med kassegitaren fant sted rundt 13-årsalderen, og etter den tid, har gitaren vært hans trofaste følgesvenn. Selv om Gisle har vært trukket med i mange forskjellige rocka sammenhenger, trives han best som musiker, når han får operere innenfor et åpent og nedstrippet lydlandskap. Det er også i dette landskapet hans flotte, lyriske stemme virkelig kommer til sin rett.

Sin første banderfaring fikk Gisle med gruppa "Ulne saker" på begynnelsen av 80-tallet mens han bodde i kollektiv på Jessheim. Var vokalist/gitarist i gruppa i 2 år. I 1993 danner Fred Danielsen, Odd Hesselberg, Gisle Gundersen og Ragnar Håkenstad gruppa Blå Mix. Etter 2 år forlater Gisle gruppa, fordi han ønsker å utvikle seg i en annen musikalsk retning enn hva det ligger an til i gruppa.

Gisle har for lengst slått røtter i Son, og er akseptert som en av "stammefolket". Har markert seg i lokalsamfunnet i flere sammenhenger. Som den kreative idémaker han er, kaster Gisle fram sitt musikalske stuntprosjekt - "Fisk til middag" - rundt 2000. I ønske om å skape litt musikalsk liv og røre i Son, samler han en del musikere som legger ut på turné. Tre spillesteder skal håndteres i løpet av kvelden. Forflytning av utstyr skjer pr. trillebår. Gutta er på tur....... og suksessen er et faktum! Prosjektet har vært holdt i live opp gjennom 2000-tallet selv om besetningen har variert og opptredene har vært uregelmessige.

I dag er Gisle medlem av gruppa "Soon Alive" som spiller innenfor sjangeren Americana Roots - akustisk/Folk. Forbilder er musikere som: Neil Young, The Band, Levon Helm og Graham Nash. 

Bandmedlemmene er:

Gisle Gundersen
Terje Lindahl
Bjørn Fyen

http://www.myspace.com/soonalive

  

Stirling McNie, Bergeråsen

Foto: Kultursalongen, Lørdagssalong 7. februar 2009

Trubadur'n og livsnyter'n Stirling er utrustet med en litterær åre, og har alltid hatt stor interesse for boklige syssler. Begynte for alvor å skrive på midten av 70-tallet. Hans velutviklede sans for humor gjenspeiles i tekstene. Var en sentral brikke i visemiljøet på Kafé Hjørnet i Lillehammer rundt 1978-80, og tok aktiv del i viseklubbens utøvende virksomhet. Etter 1980 følger år med utdanning til typograf. Stikker så en tur innom Finnmark før han slår seg til ro i Bergeråsen - sør for Svelvik utenfor Drammen. Selv om Stirling ikke har tilhørt noen fast ensemblet, har han alltid opptrådt og vært involvert i ulike samspillprosjekter. Tekster er blitt produsert i fleng, men trygt forvart i skrivebordskuffen dessverre. Favorittlyrikere er Karin Boye og Herman Wildenwey.

"Raggen" rocka trommefreak...

Foto: Kultursalongen, privat eie

Ragnar trådde sine barnesko på Lillehammer i en tid da byens musikkmiljø var sterkt preget av Rythm & Blues influert av grupper som "Shades", "Guess Who" og "Anything Limited". Sistnevnte band ga blant annet ut et par singler. Etter den norske lanseringen av låta "Hippy, Hippy, Shake" i 1965 med gruppa "The Swinging Blue Jeans", var gutten totalt hekta på Rocken Roll. Sitt første trommesett fikk han i 1968. Er man sugen på rytmisk musikk, søker man naturligvis til miljøer der slik musikk utøves. Gutten visste sin besøkelsestid, og det var stas å være til stede når "Anything Limited" øvde. En nederlandsk trommeslager, som den gang bodde på Bellevue, ble også oppsøkt ved flere anledninger. Trommeslager'n spilte en form for frijazz.

Ragnar flytter til Oslo. Blir trommeslager i gruppa "The Black brooms" i Bærum i 1970. Får jobb hos Arne Bendiksen A/S i - 76, og begynner som trommeslager i gruppa "Lenny and the Hawks" i Oslo 1977. 1980 er Ragnar fast ansatt som DJ i Oslo Reggae Club. Reggaemusikk er favorittsjanger'n den dag i dag.

Etter å ha flyttet tilbake til Lillehammer 1984, blir han aktiv medarbeider i "Radio Lillehammer", og var en av initiativtagerne til oppstarten av "Piggtrådmagasinet" som hadde til oppgave å spre rock og lokalt kulturstoff. Det ble produsert programmer både for direktesendinger og nattsendinger. Han var også styremedlem i "Radio Lillehammer". 1989 begynner Ragnar som trommeslager i "Svarte Svingende". Fire år senere er han med på etableringen av "Blå Mix" som endrer navn til "Twisted" i -95.

Ragnar tok i flere år private timer på slagverk hos Carl Størmer på 90-tallet samtidig som han fikk trommeundervisning ved "Senteret for Afrikansk kultur". Tatt kurs i radiojournalistikk med fokus på radioarbeid, programproduksjon, radiojournalistikk og praktisk arbeid i forhold til opptak.

I dag er ikke Ragnar tilknyttet noe fast ensemble, men er stadig på utkikk etter potensiale sammarbeidspartnere. At det rykker i rockefoten ennå, er i alle fall sikkert!