~ Lokal kunstnerkatalog ~

Trond Einar Solberg Indsetviken – en ortodoks villmann!

Presentasjonen er oversatt og omarbeidet med utgangspunkt i en artikkel som stod i "Akvarellen" nr. 4 - 2007, ført i penn av Jacqueline Stare.

Når man hører Trond Einar Solberg Indsetviken snakke om akvarellmaleri, høres han ut som en klassisk, ortodoks akvarellist. Han tillater ikke (innkjøpt) svart farge i en akvarell og ikke hvit heller. Men ser man han male, ja da er han i aller høyeste grad tilstede i nåtida – en eksperimentell akvarellmaler som uttrykker villskap. Det er bare hans egen fantasi som setter grenser for hans skapende billedkunst, og hans energi og nysgjerrighet er uendelig.

Trond ser maleriet som ren forskning, og det må også hans elever forstå. Når han holder kurs, får ingen lære å male landskap eller stilleben. Grunnen er helt enkelt den at skal man male landskap, stilleben eller portrett så stilles det krav til tegnekunnskaper, og kursene til Trond baserer seg på hvordan man skal kunne styrke troen på seg selv. Motivmaleri får elevene gjøre på egenhånd, ikke på hans kurs! Da må elevene lære seg å utforske sine verktøy. De må lære seg hvordan pigmentene fungerer i vann under ulike temperaturer, og de får teste et stort antall sorter papir for å finne hvilke som passer dem best. Selv tester, bruker og forkaster han ulike fabrikat og går tilbake til papir han vraket for et antall år siden. Det finnes noen papirsorter som han helt enkelt ikke kan fordra lukten av når han maler på dem.

Trond har endret sin måte å arbeide på under årenes løp. Kanskje fungerer teknikken hans nå sammen med papir han ikke syntes noe om tidligere, og han følger nøye med på hva som skjer på akvarellpapirmarkedet i stort. Han lytter på kolleger, og går igjennom moment for moment, som en kunstner har beskrevet, for å se om det er noe han selv kan ta til seg og/eller videreutvikle.

Elevene får ikke minst lære seg å aldri blande mer enn to farger – å blande sine egne grønne, grå og svarte farger. Ingen slipper unna, og han gjennomfører en streng disiplin som det ligger mange pedagogiske tanker bak. Det er også viktig å slippe til sin egen og gruppens humor. Behersker man ikke verktøyene sine, ja da har man ikke en sjanse til å utvikle maleriet sitt. Utallige øvelser gjennomføres, og ingen får male forestillende motiv. Disiplinen er steinhard, og like stor er respekten for maleriet og for elevene! Idealantallet for en gruppe er seks personer. Da har han tid for hver enkelt og alle demonstrasjonene han gjør når det oppstår et spørsmål. Han rører aldri en elevs pensel eller andre verktøy. De er for private og ”hendene er hellige”! Å gå inn og begynne male en korrigering i en annen persons akvarell skulle han aldri en gang drømme om å gjøre!

I Tronds vindu står flere bokser med store mengder av pensler han bruker sjelden eller aldri. Han legger papirark på store kartongskiver slik at det våte papiret suges fast til underlaget. På den måten unngår han å bruke limbånd. Han bruker en stor bred kost, en stor rund rougebørste for store flater og en japansk kalligrafipensel, som han suger opp overflødig farge med. Han kan kaste en pensel mot papiret, og den fargefylte penselen skal havne utenfor, men slippe farge inn på den hvite flaten. Og han bruker injeksjonssprøyter! Med disse sprøytene suger han opp farge, og så måler han nøye og lenge før han ”skyter” ut fargen på papiret! Han kan sitte og planlegge en akvarell i timer, ja i blant dager, da han tenker og mediterer. Til slutt har han formet den ferdige maleriet inne i seg, før han blander farger og begynner å arbeide. Senere kan et arbeide få hvile i dager/måneder mellom slagene.

Det som visse kunstnere elsker og tar vare på – akvarellens overraskelsesmoment – skyr han. Ulike effekter, som nebuloser blant annet, som hører sammen med pigmentenes karakter, om han unntaksvis vil ha dem, er i så fall effekter som er nøye planlagt. Der kommer hans krav på absolutt kunnskap om sine medier inn. Uten kunnskap, forskning og langvarig øvelse går det ikke an å oppnå de resultat han vil ha. Injeksjonssprøytene, som han har i mengder, hører sammen med at Trond har en meget uvanlig sykdom. Hver sjette uke må han gjennomgå en meget tøff medisinering på sykehuset. Gjennom å arbeide med disse sprøytene fører han sin hverdag inn i bildene. En annen sak er at han er helt avhengig av å kjøre bil, fordi han bare kan gå korte avstander av gangen. Han legger gjerne ut store akvarellpapir på gaten som kjøres over av biler og sykler eller får skoavtrykk av gående. Disse akvarellene blir hans ”byportretter”. Han er ikke interessert i å skildre byen eller samfunnet som sådant, men av det som skjer, hendelser som passerer akkurat den dagen  han var på plassen. Han ser hvilke spor bil/sykkeldekk og menneskenes sko setter på papiret og bruker dem som deler av et malearbeid.

Edvard Munch la ut ferdige oljemalerier i hagen sin for å se hvordan elementene virket inn på lerretene. I likhet med Munch lar Trond sine akvareller ligge ute i regn, pøsregn, duggregn og når det snør. Han vil se hvilken virkning naturen har på arbeidene.

Tronds akvareller og de store bildene er ofte veldig rene med store fargefelt som gjerne toner inn i hverandre, og så en eller et par enkle former som bryter stillheten eller snarere ensomheten i dem – nærmest meditative malninger. Akkurat nå er han fasinert av helleristninger som motiv (2007), og de forekommer både i hans akvareller og i andre teknikker. Tronds bilder hører sammen med hverandre, men det er også en måte å teste betrakterens evne til å se og oppleve.

Forstår vi hans opplevelse av ensomhet, hans følelser overfor liv og død, hans vilje til å fjerne alt unødvendig til et minimum?

Trond hører til den type kunstnere som arbeider med titler. Han leter etter korte titler som er fylt med assosiasjoner, og som gjerne bryter, men likevel hører sammen med selve malningen.

Vi, som betrakter, tar imot et bilde (skulptur, tekst, musikk…) ut i fra våre egne erfaringer, kunnskaper og temperament. Derfor blir heller aldri møtet mellom et kunstverk og en betrakter like fra menneske til menneske.

Trond snakker om sitt landskapsmaleri: Hans ”brainscapes” – er hans indre verdens landskaper som blir til liv i hans akrylmaleri mens hans ”landscapes” i akvarell framfor alt bygger på ren naturinspirasjon.

Det finnes mange motsatser i Tronds maleri. Han begynte helt realistisk og har senere utviklet mange ulike veier alt i fra lekre dekorative former til de reneste, tilsynelatende så enkle akvareller. Han arbeider gjerne med en spesiell trykkteknikk, collografi, hvor det ofte finnes så mange element i et bilde at det kjennes som horror vaccui, en redsel for tomrommet! Å kunne søke og tilegne seg kunnskaper på ulike områder passer Tronds lynne perfekt.

I blant svikter fargene og driften til å male for en tid. Under en periode er det absolutt umulig å gå videre i maleriet. Da vever og strikker han i stedet. Han har for eksempel laget ulike strikkemønster etter et av sine grafiske blad.

Det finnes alltid en løsning på et hvilket som helst problem for Trond Einar Solberg Indsetviken. Kan man ikke gå rett på, går man en omvei! Om det så kreves komplisert strikking for å finne tilbake til maleriet! Bare man er sta nok og vill!

http://www.tronde.no