~ "Kun på natur - det tør jeg si - alt slikt er ikke grunnet" ~

Arbeiderkvinner og torgkoner marsjerer mot Versailles 5. oktober 1789!


Og hvorfor disse kloke menn

gir oss en nål i hånden,

men nekter oss papir og penn

til utvikling av ånden?

Til tross for kvinnens ringe verd,

dog angst for oss de kjenner:

de frykter pennen blir et sverd,

en pil i kvinnens hender.

Misunnelse det kanskje er

som er slik forbunds kilde?

Jeg tror det skyldes frykt især.

 

Fra ”Zilles Forsvars Skrift for Qvinde-Kiønnet”

av Holberg


Hun er ikke vakker, men så mild og sympatisk at menn glemmer de vakre kvinnene. Hun har sine små talenter, som hun kan dyrke, men ikke utover et middels nivå. [...] Det hun elsker å holde på med, er de spesielle kvinnesysler, særlig de som kan utføres vakkert og grasiøst med nålen.”

 

- Rousseaus idealkvinne Sophie





 

Simonides fra Keos, gresk poet (550-460 før år 0)


”Kvinnen er det største onde gudene har skapt. Om de enkelte ganger synes nyttige, blir de snart bare til besvær.”

Pythagoras, gresk filosof og matematiker (580-495 før år 0)


”Det fins et godt prinsipp som har skapt orden, lys og mennesket, og et ondt prinsipp som har skapt kaos, mørket og kvinnene.”

Den hellige Johannes Chrysostomos, erkebiskop av Konstantinopel (347-407)


Foto: Portrett av Johannes Chrysostomos - tidlig bysantisk mosaikk fra Haigia Sophia i Konstantinopel.


”Kvinnen er vennskapets svorne fiende, en stadig sorg, et uunngåelig onde, en naturlig fristelse, en uuttømmelig tårekilde…”

”Hun er naturens onde frembringelse, forklædt i lysende ynde…Da kvinnen ble skapt av et kroket ribben, ble hennes sjel kroket, og den bøyer seg heller mot det onde enn mot det gode.”

”Av alle dyr er kvinnen det farligste.”

Martin Luther, tysk teolog og reformator (1483-1546)



”Kvinnene er fornemlig skapt av Gud for at de skal føde barn og være sine menns lyst og glede.”

Jean-Jacques Rousseau, sveitsisk/fransk filosof (1712-1778)


Foto: Portrett av Jean-Jacques Rousseau 1766 av Allan Ramsay


 

Rousseaus formuleringer om kvinners underlegenhet og ”naturlige” bestemmelse fikk gjennomslagskraft blant borgerskapet og embetsstanden på 1800-tallet – en ideologi som på mange måter faller sammen med det lutherske synet på kvinnens plass. Dessverre sliter vi den dag i dag med overlevninger fra Rousseaus kvinneideal. Sitatene er sakset fra ”Driftige damer” av Elisabeth Aasen, Pax 2009.

 

I femte del av Rousseaus pedagogiske verk Émile (1762) kan man lese om kvinnens oppdragelse og plikter overfor mannen. Kvinnen skal:

”Behage dem, være nyttige for dem, bli elsket og æret av dem, oppdra dem når de er unge, pleie dem som voksne, råde dem, trøste dem, gjøre livet behagelig for dem – det er kvinnenes plikter til alle tider, og det bør man lære dem fra deres barndom av.”

Om pikebarn og oppdragelse:

”Lediggang og ulydighet er de to farligste feil for dem (pikene), og vanskeligst å bli kvitt når man først har fått dem. Pikene bør være våkne og arbeidsomme, og det er ikke alt: De bør tidlig vennes til å bli plaget. Denne ulykke – om det i hele er noen ulykke for dem – er uatskillelig fra deres kjønn.”

Oppdragelsen skal forberede kvinnene på livet:

”De (kvinnene) vil hele sitt liv være underlagt den varigste og hardeste tvang, nemlig det som passer seg. Man bør fra første stund venne dem til tvang slik at det aldri skal koste dem noe å temme sine lyster for å underkaste seg andres vilje.”

”Venn dem (pikene) til å bli avbrutt midt i leken og ta fatt på andre sysler uten å murre. Vanen alene er nok, for den gjør ikke annet enn å støtte naturen.”

Grunnprinsipper rundt natur:

·         Kvinnen er skapt spesielt for å behage mannen

·         En hemmende oppdragelse ”gjør ikke annet enn å støtte naturen”

·         Det er naturens orden at kvinnen adlyder mannen, og derfor må mannen ta sosiale hensyn i valg av ektefelle

Rousseaus kvinnesyn tok avstand fra aristokratiets kunnskapsrike salongkvinner som ikke skulle nå et slikt kunnskapsnivå, og derfor opplevdes som en trussel. Et hjem skulle ikke være noen litterær domstol. Derimot:

·         ”Hvis en kvinne har virkelige talenter, bør hun skjule dem. Hennes verdighet ligger i usynliggjøring, hennes ære ligger i ektemannens aktelse, hennes glede i familiens lykke”

·         ”En åndrik kvinne er en svøpe for sin mann, sine barn, sine venner, sine tjenere, for alle…”


Ideologien var tilpasset et velstående borgerskap med kjernefamilien som idyllisk mønster. Idealkvinne var den småborgelige husfruen som skulle være sysselsatt, men ikke arbeide for penger. Hun skulle kunne husarbeid, men ha tjenestefolk til å utføre det.

At det fantes ugifte kvinner, enker eller menn som ikke var i stand til å forsørge en familie ved eget arbeide, se det er en annen historie…….!




 

H. J. Birch, dansk prest med bokutgivelser i opplysningstida


I 1793-95 ble det i Danmark/Norge publisert en samling om ”lærde Fruentimmer” forfattet av den danske presten H. J. Birch. Boken bærer tittelen ”Billedgallerie for Fruentimmer” og åpner med kapittelet ”Om Fruentimmerets bestemmelse, Opdragelse og Pligter”. At Birchs idéer var påvirket av Rousseaus kvinnesyn, kommer klart fram av følgende utsagn:

”Fruentimmerets Bestemmelse er: at være Mændenes medhielp, at blive Mødre og Opdragersker for dydige og lykkelige Mennesker.”

”Pigebørn kan man lettere vænne til Lydighet, end Drengebørn, ikke alene fordi hine ere lettere at bøie og have mindre heftige Begierligheder, men fornemmelig fordi man lettere kan skaffe dem idelige Beskieftigelser ved Naalen og Tenen, ved Strikkepinnen og Knippelstokken; de ere mere skikkede til siddende Arbeide, og deres Legemers Beskaffenhed taale dette bedre, end Drengebørnene. Flittighed og Orden ere de bedste Midler til Lydighed.”

”Pigebørn bør alltid have noget at bestille, og aldri vænnes til at gaae ledige, men naar de blive syv til otte Aar, kan og bør al deres Tidsfordriv og Lege selv være Arbeide og Beskieftigelse.”