|
|
|
|
|
Av og til skulle vi tenkje over kor merkjeleg det er...
Portrett av Oda Bhar tegnet av Tegnestift.
Portrett av Oda Bhar tegnet av Tegnestift.
...av og til skulle vi stanse opp og tenke over hvilket under ordene er både i tale og skrift, sier Inge Eidsvåg. En av dem som gjorde det var Tarjei Vesaas (1897-1970):
"Aldri kan ein halde opp å hylle den som laga det skrivne ordet - boka, bladet, brevet. Frå si øy har nokon skrive eitkvart. Dei slår bru til neste øy, og atter frå øy til øy. Det kjem sendande, og ligg der som ein død ting. Men menneskje har lært å tyde det. Under eit menneskjeauga får det liv. Det kan røre og opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar - som blømande kirsebærtré. Av og til skulle vi tenkje over kor merkjeleg det er." .....
Jeg strekker ordene mine fram til deg For nå er vi inne i fellesskapet, du og jeg Her inne i ordenes rom, kan vi ta hverandre i hendene Tankene våre kan puste på hverandre Vi kan gå noen runder sammen danse med hverandre i ordene Ordene er vinduer og lufteluker og kjellernedganger og trapper til nye måter å tenke på Nye måter å oppleve verden på Veier og stier inn i kjente eller ukjente områder Du kan forandre verden rundt deg med ordene Trykke på følelsene Få andre til å le eller gråte eller begynne å tenke Det er bare å ta ordene i hendene, i munnen Jeg kan støtte deg, bekrefte deg, si jeg elsker deg Vi kan bli venner midt inne i ordene som flyr og flakser mellom oss - bestevenner Eller ta avstand fra deg, trakke ned på deg Få deg til å gråte eller krangle Avslutte relasjonene mellom oss Disse mektige ordene Farlige ordene Ordene som kan få oss til å forstå hverandre Bli venner, ta avstand, bli uvenner Skape nærhet og vennskap Sympati eller mobbe, skade og såre Ødelegge et liv for alltid Ett eneste treffende ord er nok Jeg kan bygge opp fiendebilder med ordene mine Overbevise deg Fiender er slemme Ord Sammenligninger og følelses-styrende formuleringer Etablere frykt i samfunnet Aviser, radio og TV forteller farlige eventyr som flytter inn i livene våre Farlige ord gjør oss redde, sinte og slemme Manipulerer, undergraver, forandrer holdninger Men ord kan også åpne øynene, ørene og tankene Gi oss nye måter å tenke på Nye ideer, forandre oss, forandre samfunnet Peke på ting, stille spørsmål, gjøre oss bevisste Se urettferdighet og problemer Pirre og engasjere Ordene kan gjøre hverdagen rikere Gi oss historier, beskrivelser og karakterer Gjøre livet interessant og meningsfullt å leve Gjøre oss til mennesker Hjelpe oss til å kommunisere, planlegge Beskrive verden Ord er noe av det fineste vi har Vi kan gjøre fantastiske ting med ord Skrive dikt, sanger, filmmanus, viktige artikler og foredrag Med ord kan vi oppdage verden Nye assosiasjoner, ordbilder og sammenligninger Ny vinkel, ny beskrivelse Oppdage og oppleve Bli kjent med hele kroppen Være mer tilstede i sansene våre Ord er makt som gir oss et friskere og skarpere blikk Åpner opp for nyopplevelser Er magi
Kan utrette små og store mirakler Kan forbedre livskvalitet Bearbeide sorg og behandle lammelser Åpne opp lukkede dører i samfunnet Eller bare komme av seg selv Trillende, logrende, hoppende, springende Ord er lek Minner Fantasireiser En brille
Gjennom denne brillen Kan vi se oss selv og menneskene rundt oss bedre Være mer bevisst tilstede i verden
Utklipp satt sammen av Kultursalongen. Kilde: P2-akademiets radioforedraget "Språket stuper kråke i gresset" av Gro Dahle. Anbefaler å lytte til foredraget i sin helhet!
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/283417
- 30.08.2007
”Ikke alle har sans for poesi, som kjent. Iallfall er det de færreste som våger å vedkjenne seg en slik sans, og ulykkelig få er det som bent frem kjøper og leser diktsamlinger. Allikevel vil jeg påstå at alle mennesker er født med et poetisk organ, like reelt som øret og øyet, nesen og tungen. Hos mange kan det poetiske organ være forkalket i årenes løp; det kan være sløvet av oppdragelse og skolegang, forherdet av et mekanisk liv, ødelagt av mangel på bruk. Men det er medfødt hos alle. Det er ikke noen anatomisk tilfeldighet at vårt indre øre av form kan minne om en harpe. Selv en ustemt harpe er et edelt musikkinstrument.”
André Bjerke fra Versekunsten: Rim og rytme, 1980 (2000) s. 11
”Den dagen jeg finner ut hva poesi er, er det ingen vits i å lage poesi mer” sa Olav H. Hauge til NRK i 1975. I samme kanal to år senere, avslører lyrikeren Hans Børli at ”han itte veit hå poesi er”, men at han skriver ut fra en dyp instinktiv trang til å holde fast bildet av seg selv som tenkende individ midt i en anonym tilværelse. Skrivingen blir altså en måte å holde seg selv fast på, et ønske om å finne en reddende form som kan binde menneskenes indre kaos av tanker, følelser og drifter. I etterkant framstår diktene hans som et resultat av eget liv på jorda. Og det er nettopp bekreftelsen av livet poesi handler om: Øyeblikkets nærvær, en følelse vi våger å kjenne på, en tanke, et sanseinntrykk, en assosiasjon eller en god metafor som kan ta tak i tilvante forestillinger og utløse nye tanker og uventet innsikt. Poesi er en måte å gi tilværelsen mening på, og fordi det dypest sett handler om menneskelig eksistens, berører den på en spesiell måte. Dessuten kan poesi være et nyttig verktøy for bearbeidelse av opplevelser og en kanal for kommunikasjon.
Poesien søker stadig nye veier. Alltid åpen, ettertenksom, lyttende, reflekterende, men også spørrende, provoserende, brysom og irriterende. Frikoblet fra hverdagens trivialiteter og vanetenkning har den til hensikt å opprette en helhetlig sinnstilstand uten å skille følelser og intellekt. Å sprenge nye grenser ligger i dens natur. Derfor er poesien både uforutsigbar og mangfoldig, og lar seg slett ikke generalisere. Ei heller poeter eller lesere. Og det er det som fascinerer Kultursalongen!
"...Det finnes politiske krefter som, med "folk flest" som alibi, vil at kulturen skal underlegges markedskreftene i enda større grad enn hva den er i dag, som et hvilket som helst annet kommersielt produkt. Dette vil innebære at det i første rekke vil være døgnfluene, det kortsiktige og det gjennomsnittelige som får livets rett. Men kunst og litteratur skal bidra til å flytte grenser, om nødvendig ved å provosere. Og på sitt beste vil den også være skapt for framtida. Det som fortjener å kalles kunst springer ut fra opphavsmannen/kvinnens egen erfaring, samtidig som det sier noe om de vilkårene vi alle lever under. Det er et middel til opplevelse og selvforståelse og blitt til ut fra nødvendighet, ikke ut fra spekulativ beregning eller markedsanalyser. Ideelt sett skal formidlingen av kunst og litteratur verken være styrt av markedet eller av politikere og byråkrater, men av kunstnerne og forfatterne selv. De skrivende fortsetter å jobbe, på ulike nivåer og med ulike siktemål."
Sakset fra Hedmarkforfatter'n nr. 2, 2009 ført i penn av redaktøren Terje Amundsen
|
|
|
|
|
|