Rolf Jacobsen-dagene på Hamar 6.-8. mars 2009
Poesien som frigjøring
av festivalens kunstneriske leder Knut Ødegård
Adonis, den syrisk-libanesiske poeten som i vår tid så radikalt har fornyet arabisk diktekunst, holdt en glitrende tale da han i 2007 kom til Norge for å motta Bjørnsonprisen. Han sa bl.a. at «å hylle poesien, er ikke bare å hylle kreativiteten, men også mennesket og dets eksistens på vår planet».
Dette var samme år som vi feiret 100-årsjubileet for vår egen store modernist, Rolf Jacobsen, her på Hamar. Adonis’ ord ville nok ha fått Rolf Jacobsen til å nikke, for også for ham dreide poesien seg mer og mer om et forsvar for mennesket i en tid da «alle barn må passe på seg selv / og alle gamle må legge seg og dø / for ingen har tid og ingen vet levende råd / for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glade fort».
I sin tale sa Adonis at poesi er ikke bare et spørsmål om eksistens, men også om «identitet og skjebne». Hans kamp har i vesentlig grad vært rettet mot ideologisk undertrykkelse av tankens og poesiens frihet, eller rettere sagt: kreativitetens uavhengighet av tankesystemer og fastlåste forestillinger: «I dag er poesien konfrontert med sin ytterste skjebne: enten blir den en ’maskin’ under påvirkningen av det dominerende politisk-kulturelle systemet, og poeten svarer, som produsent, på etterspørselen fra publikum – eller den går foran alle ting, den ser fremover/forutser.»
Og det er i Adonis’ tro – som også var Rolf Jacobsens tro – på poesien som et helt unikt språk som kan få mennesket til å gjennomskue overgriperne mot menneskeverdet, som kan få oss til å se medmennesket i den «fremmede» og som kan få oss til å se fremover. Ja, det er i denne troen at vi inviterer til Den nordiske poesifestivalen – Rolf Jacobsen-dagene på Hamar. Den ble grunnlagt i forbindelse med jubileet for to år siden, så vi er ferske og nye – og ungdommelig entusiastiske i vår tro på at ordet i dikt er mektigere enn maktspråket.
Rolf Jacobsen var en av de første som skrev modernistiske dikt i Norge. Da han debuterte med såkalte frie dikt i samlingen Jord og jern i 1933, opplevdes det som noe nytt og dristig. Aller viktigst var at hans lyrikk åpnet veien for nye måter å se på, nye rytmer, en frihet til å se, høre, sanse, tenke i andre baner enn de som var tilstivnet i tradisjonens regler. Det dreiet seg om å få øye på mennesket igjen, og det er vel liten tvil om at Rolf Jacobsens helt er «den lille bonden». Det var i alle fall en poesi som utviklet seg mer og mer i retning av forsvar for jorden, for denne planeten vi bor på, for hvert enkelt individ, så lite det måtte være, og for kjærligheten som den kraft som vi kan stole på. Han beveget en hel nasjon, den gamle Jacobsen, da han gav ut sine kjærlighetsdikt til Petra i Nattåpent (1985).
Det er en kjent sak at liv og diktning ikke alltid er i harmoni, vi har stadige debatter i Norge om store diktere som var dårlige politikere. Så også med Rolf Jacobsen. En annen av disse dikterne, som antagelig mer enn noen annen fikk bære åket av sine stupide politiske meninger og handlinger, var lyrikeren Åsmund Sveen. Han ble helt isolert og overlatt til glemselen i 1945.
Ingen bør forsøke seg på å rehabilitere den ideologiske siden ved Sveen som førte ham utfor stupet. Men Åsmund Sveensdiktning bør nå tiden være inne til å ta frem igjen. For der finnes det store verdier, poetiske edelstener låst inne i det avlåste mørkerommet, glemselskottet. Han var faktisk ute med modernistiske dikt året før Rolf Jacobsen, og flere år før Claes Gill. Han var et stort navn i den nye poesien på 1930-tallet, og hadde også en posisjon som profilert kritiker i Dagbladet.
Vi mener det er riktig, og utelukkende av litterære grunner, å åpne dette mørkerommet under en festival som bærer Rolf Jacobsens navn: Fordi det er her han hører hjemme, som en frigjøringspoet, som en av våre mest originale billedskapere, som en poet som krysser tradisjonslinjer og henter inspirasjon fra Østens myter like så mye som fra de vestlige tradisjoner.
Slik Adonis fornyet den arabiske lyrikk ved å hente inspirasjon fra moderne vestlig poesi, slik fornyet Åsmund Sveen den norske ved å hente inspirasjon fra det østlige. Og slik de tre – og vi kunne i Norge ha lagt til navn som Claes Gill og Kristofer Uppdal – gjennom sine dikt renset våre sanser til å se både samtid og fremtid og gjengse sammenhenger der våre sanser har vært nedsløvet, slik er det vårt håp at de mange poeter som gjester Den nordiske poesifestivalen – Rolf Jacobsen-dagene på Hamar, vil videreføre denne stadige renselsesprosessen.
Igjen med Adonis’ ord: Det dreier seg om eksistens, identitet og skjebne. Men det dreier seg også om store gleder og intenst nærvær i hele registeret av det å være menneske.
Hjertelig velkommen!
Fullstendig program og presentasjon av forfatterne:
http://www.rolf-jacobsen.no/html/under.htm
Kilde:
Rolf Jacobsens venner http://www.rolf-jacobsen.no