...fra Vikingtida til nåtid

Foto: Kultursalongen, januar 2009


Schulstad er en av de mange – stad gårdene i Hernes. Gamle skriftformer av navnet er: Skiolstadt i 1528, Skulstadt i 1555, Skuuestad i 1577, Schulstad i 1629 og Skurstad i 1797. Bygdeuttalen har ligget nærmest formen fra 1797. I dag benyttes formen Schulstad Østre.

Navnetypen tilsier at de første brukerne av gården ryddet den senest i løpet av vikingtiden. Få meter nord for grensen mellom innmark og utmark, nord-øst for tunet på bruket Østre og Vestre Schulstad, ble det registrert en gravrøys i 1996. Gravminnet kan ut fra type dateres til vikingtid. Flere kullgroper, en liten hustuft, og noen rydningsrøyser ble registrert på Schulstadjord i 1996.

Schulstad er første gang nevnt i listen over Gjengjerdskatten som ble krevd inn i 1529. Et så tidlig skriftlig kildebelegg tyder på at Schulstad var delt i to bruk senest en gang i løpet av middelalderen, og at begge bruk ble hold i hevd gjennom ødetiden etter Svartedauen. Schulstadgårdene var den gang en del av bispesetet på Hamar store eiendom. Etter reformasjonen ble all slik eiendom trukket inn under kronen. I feidetiden midt på 1600-tallet, var Schulstad blant dem av kronens eiendommer som ble pantsatt til rike borgere mot lån til kongens krigføring. Ved krongodssalgene i 1662 ble eiendomsretten til Østre Schulstad derfor overført til panthaveren, kjøpmann Arne Torstensen i Kristiania. Gården forble i Arnes etterslekt til sønnen, Jørgen Arntzen, solgte eiendommen til Mogens Larsen i Kristiania i 1717.

Første kjente bruker på Østre Schulstad i følge Gjengjerden i 1528, var Laurits. Neste bruker som nevnes ved navn, er Sven, og kommer inn som bruker på Østre Schulstad senest i 1609. I følge skattematrikkelen for 1652 må Østre Schulstad ha vært delt i to bruk på dette tidspunktet – Mellom Schulstad og Østre Schulstad. Da Bülchemanntallet ble tatt opp i 1665, er Bjørn Jonsen nevnt som bruker på Schulstad Østre. I matrikkelen for 1669 ble Østre Schulstad vurdert samlet, og i 1694 er Jon Bjørnsen nevnt som bruker da han betalte tiende. Jon drev gården til 1720 da Mogens Larsen på Linnerud, som var eier av Schulstad Østre, solgte den til Erik Olsen.

Brukerne på Østre Schulstad hadde en liten humlehage, sommerbeite og setervoll i Rølsåsen og Bjørnåsen, gilder (fangstrett) og fiskerett i Midtskogberget og en bekkekvern.

Erik Olsen (ca. 1674-1767) kom fra Søndre Glomstad i Åmot, og er den første selveieren på Schulstad Østre i nyere tid. Erik selger eiendommen til Kristen Amundsen i Løvberget i 1742 *, men fortsetter å bruke gården til den yngste sønnen Halvor Eriksen kjøper den tilbake ti år senere. I forslag til ny matrikkel i 1723 skulle vinterfôret strekke til for: Hest, 7 kyr og 10 småfé. I skogen var det noe sagtømmer for salg, i tillegg til det som gikk med av ved og virke i husholdningen. I 1735 var det ingen større endringer i besetningen bortsett fra at vi får vite at Dorte og Erik hadde sett seg råd til å holde et par griser. Griser trengte en del korn for å komme opp i god slaktevekt, og de fleste i Hernes så seg ikke råd til det i denne perioden.

*I forkant av salget 1742, hadde Erik pådratt seg en tyngende gjeldspost tatt opp hos trelastfirmaet Collet & Leuch i Kristiania. Lånet ble overført til Kristen Amundsen i Løvberget som slo eiendommen til seg for gjelden i 1742.

Halvor Eriksen (ca.1717-1803) drev Schulstad Østre fra 1750, og kjøper gården tilbake fra Kristen Amundsen i 1752. Driver eiendommen sammen med sin kone Guri fram til 1786. Halvor var tømmermerker for trelasthandler James Collett i Kristiania, og sammen med det han tjente på tømmerdrift fra egen skog, la inntekten som tømmermerker et solid økonomisk fundament for familien.

Erik Halvorsen (1752-1822) brukte Schulstad Østre til 1820. Sønnen Syver (1794- ) overtar etter faren samme år, men makeskiftet den snart mot Østre Mo med Jon Arnesen.

Jon Arnesen (ca. 1788-1863) drev eiendommen til 1833. Mellomlegget ved makeskiftet samt lavkonjunktur i skogbruket, ble en for stor økonomisk belastning for Jon. I 1833 forlanger kreditorene at eiendommen skal under hammeren. Ved auksjonen ble Schulstad Østre delt i tre deler: 1)utlagt til skolejord 2)Mellom Schulstad og Jens Amundsen 3)Vestre Schulstad og Johannes Olsen. Schulstad Østre opphørte dermed som selvstendig eiendom.

Foto: Kultursalongen, juni 2009


Jens Amundsen (1788-1863) overtok Schulstad Mellom i 1806, og drev gården til 1845. Jens ble husket som en dyktig gårdbruker. Som sagt var det i hans tid at 1/3 av Østre Schulstad ble lagt til gården. Sønnen Amund Jensen Schulstad (1810-1903) gift med Pernille Johannesdatter Schulstad (1815-1903), datter av Johannes Olsen på Vestre Schulstad, driver gården til den må selges 1880. Mellom Schulstads part av Østre Schulstad omfattet da 16 mål innmark og 24 mål eng. Østre Schulstad var lettbrukt, og ingen av partene var utsatt for frost. Utsæden omfattet, bygg, rug, erter og poteter. Buskapen talte: 3 hester, 18 kyr og 30 småfé. Det spørres ikke etter gris.

Oluf Graff på Herstad kjøpte Mellom Schulstad i 1880. Fra ham gikk eiendommen til hans datter Hilda Nicoline (1855-1938), gift med Georg Petersen (1850-1916).

Mellom Schulstad selges til Eirik Øverås som i sin tid igjen selger gården videre til Halvdan (1901- ) Nygaard i 1940. Gift med Gunnlaug Rustad (1908- ). Tre barn: Arne Harald f. 1938, Tore f. 1943, Nils Joar f. 1944. Først i 1940-årene hadde eiendommen et areal på 100 mål dyrket mark, 140 mål kulturbeite og 2000 mål produktiv skog. Det ble drevet allsidig husdyrbruk med 3 hester, 23 storfé, 5 griser og en del høns. Husdyrbruket ble avviklet i løpet av 1960- årene. Det meste av jordveien frasolgt (lagt til Rogstad gård).

Sønnen Tore Nygaard selger eiendommen Schulstad Østre til Snefrid og Ragnar Reutz-Håkenstad sommeren 2005. Da går eiendommen under formen Schulstad Østre.

Kilde: Elverum bygdebok 2002, Bind 7, del 2
 

Vi føler oss priviligerte som får leve våre liv på en så deilig plass.

Takk for det! 

Foto: Kultursalongen, februar 2009