"Til alle tider har det eksistert kvinner med vilje og styrke til å gå sine egne veier. I mange tilfelle innebærer dette at de bryter med eksisterende normer. Resultatet blir ofte at 'avvikeren' opplever negative sanksjoner, både fra den nære familien og samfunnet for øvrig. Vi smiler av staheten til kona i eventyret "Kjerringa mot strømmen", men egentlig er det en historie om ekstrem familievold.
Det er ikke langt fra råheten i dette eventyret til kirkens legalisering av tortur og henrettelse av hekser. Heksene var ofte kvinner som av en eller annen grunn gikk sine egne veier. De kunne være 'kloke koner' med kunnskaper om medisin og helbredelse, kvinner som brøt med religiøse påbud og forbud, selvstendige kvinner med egne meninger og oppfatninger, eller ganske enkelt kvinner som av ulike årsaker ville leve slik de selv ønsket.
I dagens Europa kan vi takke tusenvis av "kjerringer mot strømmen" for at vi lever i et samfunn med tilnærmet likestilling mellom kjønnene. Dette er resultatet av innsatsen til modige kvinner som har våget å utfordre gamle, veletablerte oppfatninger om kvinnerollen. Tankene fra opplysningstiden om at alle mennesker har lik verdi og like rettigheter inspirerte sterke kvinner til å reise seg mot den gjennomførte kvinneundertrykkelsen.
Det har vært ført en lang, og til tider tung, likestillingskamp fra den franske revolusjonens Olympe de Gouges fram til dagens norske kvinner. I litteraturen møter vi tidlig Camilla Colletts angrep på "støpegodsoppdragelsen" av unge jenter. Hun mente at samfunnet kun hadde som mål med oppdragelsen å gjøre jentene til gode hustruer. Kort tid etter kom Magdalene Thoresen med "Digte af en Dame". Der skildrer hun kvinnelig sanselighet og viser hvor falsk idylliseringen av kvinnen var.
Fram til slutten av 1900-tallet var svært mange av "kjerringene mot strømmen" hovedsaklig opptatt av kvinnens offerrolle. Det vil si at de skrev om hvorledes kvinner ble undertrykt og utnyttet i et mannsdominert samfunn. Camilla Collett, Jonas Lie, Amalie Skram, Cora Sandel, Torborg Nedreaas og Herbjørg Wassmo har i stor grad konsentrert seg om vold, undertrykking, sexpress, tvangsekteskap og ulike former for omsorgsoppgaver. I løpet av de siste par ti-årene har dette endret seg vesentlig. Kvinnene vi møter i samtidslitteraturen er generelt sett selvbevisste mennesker som hovedsaklig er interessert i å realisere seg selv. De fremstår "som meir heime i verda enn mennene. Dei er flinkare til å definere situasjonar og lage reglar i forhold. Dei veit å setje krav til livet og til mennene, før dei ein vakker dag dreg vidare for å oppleve noko anna og helst betre. Dei er mindre usikre på kva det handlar om her i livet [...] Kvinnene har forlate ekteskaps- og omsorgsoppgåvene og køyrer sitt eige løp som til dels er ganske aggressivt og lite prega av romantikk og føleri, for ikkje å seie empati" (Røff guide til samtidslitteraturen, Marta Norheim).
Den tradisjonelle "kjerringa mot strømmen" finner vi også i den delen av befolkningen som har kommet til landet de siste ti-årene. Enkelte innvandrergrupper møter store utfordringer i arbeidet med å tilpasse seg norsk kultur. Spesielt mange unge kvinner finner det svært vanskelig å måtte forholde seg til en del av foreldrenes kulturelle normer og verdier. Liksom i Norge i gamle dager utsettes spesielt kvinner i en del innvandrermiljøer for tvangsekteskap, vold (omskjæring), undertrykking, o.l. Det positive her er at slike negative kulturelle særtrekk får modige, sterke og selvstendige kvinner til å reise seg i protest. Kvinner som Shabana Rehman og Kadra Yusuf er eksempler på "kjerringer" som går mot strømmen i sine egne miljø. De møter stor motstand og må tåle trusler og vold for sine meninger, men de står fast i overbevisningen om at de kjemper for det rette."
Kvinnefronten.