~ Sveriges første kvinnelige forfatter og feminist ~

Sophia Elisabet Brenner opponerte mot samfunnets kvinnesyn på 1700-tallet og skulle komme til å bli Sveriges første kvinnelige forfatter av skjønnlitteratur. Den første som arbeidet aktivt for at kvinnene skulle frigjøres intellektuelt i Sverige.

Salongvertinnen Sophia Elisabet Brenner (1659-1730)


Sophia Elisabet Brenner født Weber i Stockholm 29. april 1659. Død 14. september 1730. Svensk forfatter og gift med Elias Brenner.
 
Sophia Elisabet var datter av sten og billedhugger Niklas Weber fra Tyskland og Kristina Spoor. Fikk en uvanlig god utdannelse i "Tyska skolan Stockholm" hvor hun gikk i samme klasse som guttene. Mestret 6 språk allerede i ungdommen og kunne skrive dikt på samtlig 6 språk: Svensk, tysk, fransk, italiensk, hollandsk, latin og litt engelsk. Var den første kvinnelige student i Sverige og fulgte i sporene til Ursula Agricola og Maria Jonae Palmgren som studerte i Visingsö skola 1644 og 1645. Gifter seg med Elias Brenner i 1680, som i ettertid, er blitt stående som en framtredende miniatyrmaler og den svenske numismatikkens far. Giftemålet med Sophia var hans andre ekteskap.

Vennekretsen uttrykte stor beundring over Sophias diktning som førte til at Sophia lot trykke sin første diktsamling "Poetiske dikter" i 1713. Dermed ble hun den første kvinnen som forfattet svenske dikt.

Sophia Elisabet var ikke bare den første kvinnelige dikteren i Sverige, hun var også den første svenske feminist. 1693 utga hun "Det Qwinliga Könetz rätmätige Förswar" inspirert av vennskapet med Aurora Königsmarck. Forsvaret skapte en tradisjon som føres videre av Hedvig Charlotta Nordenflycht. 13 år senere, i 1732, utkommer Sophias siste verk "Wårs herres och Frälsares Jesu Christi alldraheligaste pijons historia". Flere dikt trykkes postum.

Her følger et dikt Sophia Elisabet Brenner skrev etter inspirasjon av kunstneren Anna Maria Ehrenstrahl:

Om jag af medfödd drift för ro skull stundom rimar,
Er böjelse syns klar af edert måleri.
Fast konsten oss ibland har kostat några timar,
Man kan på bättre vis ej oförgäten bli.
Lät afund grina till, lät döden skäktan spänna,
För ingendera skräms er pensel, ell' min penna.



Kilder:

·         Nils Bohman, artikkel i "Svenska män och kvinnor del 1", Albert Bonniers förlag Stockholm 1942

 

·         Litteraturens historia i Sverige, Bernt Olsson och Ingemar Algulin, Norstedts förlag 1991.