Menneskeverd, Miljø & Mangfold gjennom Kunst & Kultur

Kultursalongen åpner Fagerhøi Humanistisk Senter - et nytt skudd på Trysils omfangsrike kulturtre!

«Fagerhøi ønsker å være en tone i vårens orgelverk – en plass hvor du kan føle deg hjemme, hente nye krefter og inspirasjon, oppleve og undre, være deg sjøl i samhandling og dialog med andre. Men også en plass som våger å kaste kritiske blikk på samfunnsutviklingen, i håp om å sette frø som kan avle handlinger som leder til en mer menneskelig verden. For det er mennesker vi er!»,

sier Kultursalongen som inviterer til spenstig kulturdag med sosialt samvær når de åpner dørene på selveste menneskerettighetsdagen lørdag 10. desember. Siden den offisielle overtagelsen av Hammeren leirsted 14. september, har Fagerhøi vært igjennom en omfattende ansiktsløfting. Vertskapet Snefrid og Ragnar Reutz-Håkenstad gleder seg over at det nærmer seg slutten på en hektisk og tidkrevende «anleggsperiode». Nå skal kreftene settes inn på det de virkelig brenner for, kulturformidling, og kan røpe at de allerede er godt i gang med planleggingen av en støttekonsert for Mohsen og Meisam i anledning rettsaken som tar til i mars. De håper riktig mange hedmarkinger finner veien til Søre Osen og Fagerhøi på åpningsdagen!

Åpning av Fagerhøi Humanistisk Senter (Hammeren leirsted, Søre Osen)

Allhuset som fronter humanistiske verdier gjennom Kunst & Kultur!

Kultursalongen ved Snefrid og Ragnar Reutz-Håkenstad inviterer til spenstig kulturdag med sosialt samvær når Fagerhøi HS åpner dørene lørdag 10. desember kl. 12:00. Invielse av Halldis-Salen.

Våre syngende venner fra Østby sangkor bestyrer kaféen fra kl. 11:00 og tilbyr blant annet kultursuppe, stomp, kaffe og kaker. Inntektene går til den sårt trengende korkassa! Kontant salg.

Inngang kr. 150.- går uavkortet til Kerwdaprosjektet - et verdighetsprosjekt for fattige kvinner i Uganda. Betalingsterminal. Vi håper Miss Poetry får flere nye venner! Info rundt kuprosjektet til sosialentreprenør Bitten Schei: http://www.mothercourage.no

ÅPNINGSPROGRAMMET: 

Bjørn Holst, Trysil:

Åpningsfanfare på neverlur

Wenche Myrvang, Asker:

Offisiell åpning med kunstneriske innslag

Østby sangkor, Trysil:

3 sanger med humanistisk tilsnitt

Rita Westvik, Oslo: Dagens taler

Erling Ramskjell (artisten Æ), Træna:

Konsert. Framfører egne låter fra det kritiker og publikumsroste bestillingsverket "Udyrbarmark: Alfatalismanisk/Omegalomantras" fra 2010.

Bengt Berg, Torsby i Värmland:

Poet, forfatter og skribent som formidler egne tekster

Tore Engen, Søre Osen:

Tilbakeblikk på Hammeren skole og skolehistorien supplert med lysbilder

Hege Nylund, Trysil/Bærum:

Framfører religiøse og lokale folketoner

Øyvind Larsen, Søre Osen:

Tilbakeblikk på Hammeren leirsted og misjonsarbeidet

Avslutningskonsert med prosjekt Halldis! som serverer rykende ferske sanger til tekster av Halldis Moren Vesaas.

I jazzinfluert visedrakt søker trioen å fange stemninger og følelser i Moren Vesaas tekster og underbygge det symbolske og formmessige innholdet i lyrikken. Vokalist er Anja Eline Skybakmoen (f. 1984). På gitar, Marius Graff (1978), og komponist/saksofonist er Anders Lønne Grønseth (f. 1979).

Salg av bøker, musikk og gårdsprodukter fra Sollia.

Søre Osen historielag deltar med egen stand og stiller ut gamle gjenstander.

Gi beskjed om du ønsker å overnatte.

Etter det offisielle programmet fortsetter vi kvelden med åpen scene og sosialt samvær!

Velkommen til Fagerhøi og Søre Osen!

http://www.humanistisk-senter.com

Kultursalongen har begynt nedtellingen til årets Salongfestival. Du finner program og presentasjon av artistene/formidlerne på festivalens hjemmeside:

http://www.salongfestivalen.com

Velkommen 10.-12. juni på Schulstad Østre!

Salongfestivalen 10. - 12. juni!


Alternativ Kulturfestival

Hernes i Elverum, Hedmark



Årets tema:

* ÅND * NATUR * KULTUR * - SANSENES MAGI


Salongfestivalen 2011 fester blikket på
identitet og nasjonale minoriteter især

KVÆNER & SKOGFINNER
 
Program og presentasjon
ligger ute Salongfestivalens hjemmeside:

http://www.salongfestivalen.com


Arrangør: Kultursalongen


Velkommen til en intim kulturfestival som setter
* MENNESKE * MILJØ * MANGFOLD *
i høysetet!

Hei du!
Velkommen til Kultursalongens programside.
Rull deg nedover på siden så finner du både program,
informasjon om gjestene, lyttelinker og våre tanker
rundt arrangementet...

Takk for at du ble nysgjerrig på Kultursalongen.
Kanskje møtes vi en gang?

”Til mit Hjertes Dronning”

Kultursalongen lørdag 14. mai kl. 18:00

Et minneprogram om 1800-tallets store døtre:

Agathe Backer Grøndahl

Amalie Skram

Camilla Collet

Medvirkende:

Skuespiller Jannik Bonnevie

Pianist Kristin Lunde

Sanger Berit Walaas

Etter pause legger vi opp til en uformell samtale med

Jannik Bonnevie som deler sine kunnskaper

om 1800-tallets modige kvinner

Inngang inkludert bevertning: kr. 150.-

Velkommen!

Kveldens minneprogram:

A.B. Grøndahl:   Op. 35. Ballade. Klaver

A.B. Grøndahl:   Op. 1. Til mit Hjertes Dronning

                           Tekst: P. B. Shelly

A. Skram:            En fortelling – ”Maikaland”

A.B. Grøndahl:   Op. 52. Efter en sommerfugl. Tekst: Andreas G. Jynge

                            Op. 62. Kløvereng. Tekst: T. Caspari

A. Skram:          Utdrag fra romanen ”Forrådt”

A.B. Grøndahl :  Op. 23. Lind. Tekst: W. Bergsøe

                            Op. 52. Skjærer. Tekst: A. Jynge

C. Collett:             Utdrag fra romanen ”Amtmannens døttre”

A.B. Grøndahl:   Op. 49. En døende. Tekst: Camilla Collett

C. Collett:              En fortelling – ”Forskjellige gleder”

A.B. Grøndahl:   Huldreslått. Klaver

A.B. Grøndah:    Op. 42. Mot Kveld. Tekst: A. Jynge

Utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole (1967-1971). Vært ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen i 6 år og i Fjernsynsteateret i 4 år hvor hun hadde store roller i klassisk og moderne dramatikk. Senere har hun gjestet Nationalteateret, Det Norske Teater, Riksteateret, Sogn og Fjordane Teater, Nordland Teater, Teater Ibsen og Teateret Vårt i Molde. Spilt i flere frie teatergrupper, undervist og medvirket i filmer. Hadde blant annet en sentral rolle i Anja Breiens film ”Arven”. I tillegg har Jannik Bonnevie produsert egne forestillinger. Medvirket i forestillingen ”Sammen skal vi leve” av Aslak Moe, som mottok Heddaprisen 2006 for særlig faglig innsats. I 2005 turnerte hun landet rundt med monologen Martha av Margaret Johansen, som omhandler omsorgsarbeidet for en demens far. Undervist i levende fortelling og improvisasjon og tatt etterutdanning i ”NUETS RESOURSER” ved Skolen for anvendt meditasjon med lærer Jens-Erik Risom.

Kommer fra Bærum og har vokalutdanning fra Norges Musikkhøgskole (1984-87). Blitt tildelt stipend fra ”Fond for Utøvende Kunstnere” og Nordisk ministerrådsstipend til videre studier i sang i København. Har jobbet som distriktsmusiker i Sogn og Fjordane i 9 år hvor hun holdt en rekke skolekonserter, barnehagekonserter, institusjonskonserter og kirkekonserter i regi av Rikskonsertene. Berit har også medvirket i flere forestillinger på Den Norske Opera. Nå jobber hun frilanse som sanger og kordirigent.

Kommer fra Asker og er utdannet ved Østlandets Musikkonservatorium (1982-86). Fikk Nordisk ministerrådsstipend i 1997 og 1998 til klaverstudier i København. Har vært engasjert som musikalsk leder og musiker ved Nordland teater, Sogn og Fjordane teater, Opera Mobile og Det Norske Teateret, og vært klaversolist med flere orkestre. Medvirket på en rekke konserter som akkompagnatør og solist. Til daglig arbeider hun som repetitør og akkompagnatør, og har sin egen musikkskole, Kristin Lundes klaverskole.

Agathe Ursula Backer Grøndahl (1847-1907) norsk pianistinne, komponist og dyktig pedagog med stor suksess i inn- og utland. Debuterte 17 år gammel.

Backer Grøndahl var en begavet kunstner og ble ansett som en av Norges største pianister, uansett kjønn, i sin samtid. Hadde en sterk posisjon i forrige århundres norske musikkliv, og var, som lysende pianist, en av hjørnestenene i oppbyggingen av et profesjonelt musikkliv her i landet. Med sine komposisjoner – ca. 190 romanser og 120 klaverstykker - ga hun et rikt bidrag til norsk tonekunst. Dessuten har hun arrangert noe over 50 folketoner, dels for klaver, dels for sang og klaver. Hun har også skrevet et par orkesterverk og noen få korsanger. I ettertid er bildet av henne skrumpet inn til skaperen av de lyrisk-poetiske stemninger, som "Alle de duggvaate Blomster", "Sommervise" og "Serenade". En snever ramme som langt fra rommer den uttrykksfylde vi finner i hennes samlede produksjon. I motsetning til sin søster, Harriet Backer, som ikke giftet seg og dermed helt kunne vie seg til malerkunsten, stiftet Agathe familie. Det ble et strevsomt liv som familiekvinne og profesjonell kunstner - i en epoke som er blitt kalt "gullalderen" i norsk musikkliv, men også i en tid da en yrkeskarriere som kvinnelig musiker brøt med borgerlige konvensjoner.

På slutten av 1890-tallet begynte Agathe Backer Grøndahl å tonesette dikt av Andreas Grimelund Jynge (1870-1955), født i Skien, men oppvokt på Hamar. Det var særlig Jynges sans for rytme som begeistret henne. Sangene kom ut i tre hefter med 8 numre i hvert opus:

Barnets Vaardag (opus 42, 1899)

Sommer (opus 50, 1900)

Mor synger (opus 52, 1900)

Ser man bort fra 2 tekster, er 24 tekster hentet fra Jynges første diktsamling ”Viser og vers”. I opus 42 finner vi Backer Grøndahls kjente komposisjon ”Mot kveld” som er karakteristisk for samlingen. Av totalt 39 dikt i alt nevnes mer enn 30 ulike plantearter. Ordet ”blomst(er)/blommer” forekommer rundt 50 ganger. Tekstene har blant annet dikterens botaniske kunnskaper som bakgrunn, og synes å skildre et barn som oppdager naturen i følge med en voksen – etter alt å dømme barnets far.

Foto: Kulltegning av Andreas Grimelund Jynge (1870-1955) utført av sønnen Gert Jynge (1904-1994).

Tekstforfatter Andreas Grimelund Jynge ble født i Skien, men vokste opp på Hamar der faren var overlærer ved katedralskolen. En klassekamerat av Andreas var den senere kjente psykiateren og samfunnsdebattanten Johan Scharffenberg, og det fortelles at disse to konkurrerte i å skrive dikt og botanisere.

Andreas Jynge var en allsidig og lærd mann innen flere disipliner. Først studerte han klassisk filologi. Deretter jus. Men det var innen embetsverket han fikk sin yrkeskarriere. Fra 1898 virket han i Arbeidsdepartementet og ble byråsjef i 1912. Fra 1919 og til han gikk av med pensjon i 1937, var han økonomidirektør i NSB.

Interessefeltet strakte seg vidt. Som politisk engasjert venstremann, skal statsminister Gunnar Knudsen ha tilbudt ham en post i regjeringen, noe han takket nei til. Han viste stor interesse for travsport, og var informasjonssekretær i Det Norsk Travselskap. Huskes særlig for sitt bidrag i arbeidet med å redde den norske kaldblodshesten.

Også innen billedkunsten arbeidet Jynge administrativt, og var formann i Oslo Kunstforening 1928-30. Trakk seg fra vervet fordi han ønsket å samarbeide med billedkunstnerne i forbindelse med byggingen av Kunstnernes Hus, som vakte motvilje i foreningens ”overklassemiljø”. Han følte seg hjemme blant kunstnere, og var blant annet venn med forfatteren Matti Aikio og maleren Thorvald Erichsen. Da sønnen Gert avbrøt et nesten ferdig juridikum for å bli billedkunstner, fikk han full støtte av faren. Jynge arbeidet dessuten som både litteraturanmelder og forlagsmedarbeider, og skrev tallrike artikler. Hans lyriske produksjon omfatter to diktsamlinger: ”Viser og vers” (1896) og ”Egne veie” (1903). Kunne også vise til verdifulle kunnskaper innenfor botanikk så vel som dikterkunst.

Vår historie må omskrives når skjulte faktaopplysninger graves fram fra fortida, men er vi for stolte til å si unnskyld?

Historien forteller ikke alltid sannheten...! Ei heller "subjektive" biografier som lar antagelser og synsing framstå som ren faktagjengivelse. Derfor ønsker Kultursalongen å etablere en tradisjon vi har kalt: "Årets glemte laurbærblad" - i Åsmund Sveens ånd. Ideen ble født under Åsmund Sveens 100-årsjubileum 2010, som stort sett, ble forbigått i stillhet. Hensikten er å kaste lys på en person vi mener er blitt urettmessig behandlet av sin samtid med følger for ettertida. Skal vi få grep om den faktiske historien, må vi tørre å ikle oss fortidas briller som la klare føringer for menneskers valg, muligheter og begrensninger. Det er alltid lett å være "etterpåklok"...I dag skjuler historien altfor mange fortellinger om mennesker, som av ulike motiver/årsaker, er blitt utstøtt, fortiet, bortglemt - mennesker som fortjener en plass i sola! Markeringen av "årets glemte laurbærblad" vil alltid finne sted under aprilsalongen tett opptil Åsmund Sveens årsdag 28. april!

"Årets glemte laurbærblad" 2011 er Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956) fra Grue, som presenteres av forfatter Even Lorch-Falch lørdag 30. april.  

”Det svinger i fryseboksen”

Nyskapende jazz, samtidslyrikk & någgå attåt…

Lørdag 30. april kl. 19:00 i Kultursalongen, Hernes

Filétene i fryseboksen

holder på med sine memoarer,

hutrer i folien og minnes

det mørke vannet, tangen duvende

og tråder av sol.

Skinkene digger sakene

som de er, lytter til termostatens av-

påkobling og flørter

med jordbærene

fra i sommer.

- Sånn er det, nynner de

til elementenes during og gnir

seg mot rimveggene.

- Sånn er livet.

Frank Stubb Micaelsen fra Porsgrunn/Halden:

En brautende, stillferdig, jordnær og himmelstormende poet som viser stor evne til fornyelse, og vanskelig lar seg plassere i bås. Publisert en rekke bøker, fortrinnsvis lyrikk.

Espen Berg fra Hamar/Trondheim:

Prisbelønnet komponist, jazzpianist og arrangør. Anses for å være blant Norges mest kreative musikere med 5 plater på samvittigheten.

Olav Sigmond fra Hamar:

Gjensyn med ung, lovende skjønnlitterær forfatter/skribent som er opptatt av relasjoner og mennesker som faller utenfor. Serverer ferske tekster: Familietematikk.

Hedmarks glemte laurbærblad:

Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956) fra Grue

Forfatter Even Lorch-Falch forteller om Brochmanns liv og hjertesaker.

Sørskogbygdas store lyriker, visedikter og tonekunstner, Åsmund Sveen, ville ha fylt 101 år 28. april. Vi markerer årsdagen ved å kaste lys på Norges første økofilosof, Bertram Dybwad Brochmann, som utfordret sin samtid, og av ulike årsaker er blitt fortrengt fra sin rettmessige plass i historien.

  Forfatter Even Lorch-Falch, Elverum, regnes som Brochmanns etterfølger.

Inngang inkludert bevertning kr. 150.-

Salg av øl og vin til hyggelige priser

Salongen er åpen for sosial hygge fra kl. 18:00!

Arrangør: www.kultursalongen.com     

Hernesvegen 359   Tlf: 624 16 220

Litterær salong lørdag 26.mars kl. 19:00

”Musikk er ord – ord er musikk”

Vokalist, gitarist og skuespiller Hege Tunaal, Oslo, 
framfører ”Rapper – viser og dikt” fra sin nylanserte visebok

  Jazzmusiker, pianist og komponist Per Husby, Oslo,
akkompagnerer og spiller egne jazzkomposisjoner

Forfatter Liv Køltzow, Oslo, 
leser fra sin kritikerroste kunstner-roman "Det avbrutte bildet". I 2002 ble forfatteren nominert til Nordisk Råds litteraturpris på bakgrunn av denne romanen.  

Lyrikerdebutant Lina Undrum Mariussen,Elverum/Oslo:

Presenterer og formidler egne dikt
fra: ”Finne deg der inne og hente deg ut”.
Utgis på Oktober forlag og lanseres 2. april


i vårt hus er det mange rom
og du har flytta inn i det mørkeste

her sitter jeg og holder deg i hånda
og lar hendene snakke
jeg later som om hendene vet noe om deg
de sier de vet at det må gå over
jeg later som om hendene mine
er fulle av noe
som kan få deg til å lyse
   

Inngang innkludert bevertning kr. 150.-

Salongen åpnes for sosial hygge fra kl. 18:00

Med skogen og elva som bakteppe, åpner ordene for ting det er vanskelig å snakke om: Hvordan det oppleves når en man står nær, blir alvorlig syk – det sårbare og skjøre livet, og hva uvissheten gjør med et menneske og med omgivelsene. Diktene er konkrete, sanselige, utspørrende og preget av sterkt følelsesmessig nærvær. Det handler om å leve og snakke på grensa av det som føles mulig. Om undring over å ikke kjenne seg sjøl eller hverandre igjen: Hvem er du nå, og hvem er jeg? Skal vi noen gang få likne de vi var?

I Lina Undrum Mariussens debutsamling, ”Finne deg der inne og hente deg ut”, møter leseren to unge søstre, to lyse streker i foreldrenes ansikt. Der den ene har åpnet seg for verden, er den andre omsluttet av et mørke. Innenfor familien, inne i huset, usynlig for andre utspiller det seg et stille, eksistensielt drama. Utenfor er elva og skogen åsted for andre, ordløse brytninger.

Diktsyklusen er blitt en stille fortelling om sorg og omsorg, men også om kjærlighet. Et vitnesbyrd om det såre og skjøre livet som ikke lenger oppleves privat og personlig. Lina Undrum Mariussen er klar for å dele sin viktige historie med andre…

Lina Undrum Mariussen (30) er fra Bjølsetgrenda i Elverum, bosatt i Oslo. Utdannet litteraturviter, og jobber til daglig som administrasjons- og informasjonskonsulent ved Norsk Barnebokinstitutt.

Lanseringsfest i Oslo på Sound of Mu 2. april kl. 19:00!

http://www.soundofmu.no

Da Liv Køltzow debuterte med novellesamlingen ”Øyet i treet” 1970, skrev Knut Ødegård i Aftenposten: ”En debutbok av Liv Køltzow, som ikke bare gnistrer av talent, hun er fullvoksen forfatter i sin første bok.” To år senere følger Køltzow opp med sin første roman ”Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?”, og befester sin stilling: ”Liv Kølzow har nå i fullt monn vist at hun er en ekte forfatterbegavelse med et varmt, åpent og følsomt sinn, og som skarpt og med kritisk blikk setter tingene i relasjon til vår virkelige verden” skriver Jorunn Aanderaa i Nationen. Det slår meg at det må ha kostet mye som fersk forfatter å skulle leve opp til de store forventningene så tidlig i forfatterskapet. Ikke rart kanskje at hun benytter tiden godt mellom hver bokutgivelse. Til gjengjeld framstår bøkene alltid godt gjennomarbeidet og er preget av en perfeksjonisme som har plassert henne blant våre fremste stilister innenfor samtidslitteraturen.

”Jeg vil aller helst at folk skal lese boken min”, sa Liv Køltzow under et intervju 2002. Hennes klassiske kunstner-roman ”Det avbrutte bildet” var akkurat sluppet fra forlaget, og nå blir hun bedt om å beskrive romanen. ”Boken har ikke bare et tema, men haugevis. Det er vanskelig for meg å blinke ut noe. Den handler jo om så mye...Om ord og bilder, mot hverandre, taushet og tale, om det å bli forstyrret, avbrutt, og om leve i nået, i forhold til å være fanget av det som har vært.”

Og det er det som gjør Liv Køltzows forfatterskap så spennende – alle lagene, temaene som endrer innfallsvinkel om du velger å vende tilbake. Hennes trang til å undersøke, utforske sinn og tilværelse, kombinasjonen mellom refleksjon og følelsesuttrykk. Hun er en klok og modig forfatter med dyp innsikt i menneskelige relasjoner, og en forfatter som behersker sine litterære virkemidler til fulle. Skulle du likevel være på jakt etter et hovedtema i Køltzows bøker, har Øystein Rottem ved flere anledninger hevdet at ”savnet” er et tilbakevendende hovedtema hos forfatteren. Denne uklare fornemmelsen av at livet flyter av sted uten at man helt får grep om det, av at man like så vel kunne ha befunnet seg et annet sted, levd et annet liv, valgt et annet yrke eller funnet en annen partner...

Liv Køltzow er særlig kjent for sitt feministiske ståsted og utgangspunkt som forfatter. I norsk samtidsdiktning er hun sannsynligvis den tydeligste og mest konsekvente representanten for slike strømninger i tiden etter at den nye kvinnebevegelsen etablerte seg i 1970-årene. Men hun har også vært en viktig fornyer av den norske, modernistiske romanen, og hennes krysning mellom det observerende, det analytiske og det eksistensielle er på mange måter unik i norsk sammenheng.

I 2010 kunne Køltzow feire 40 år som forfatter. Hennes foreløpige bibliografi utgjør: 4 novellesamlinger, 5 romaner og flere sakprosabøker og essaysamlinger -  deriblant en biografi av Amalie Skram, som vakte oppsikt da den ble utgitt i 1992, og ble både en kritiker- og publikumssuksess. Av priser og hedersbevisninger har Liv Køltzow mottatt: William Nygaards legat 1975, Gyldendals legat 1989, Amalie Skram-prisen 1994 og Brageprisen for ”Verden forsvinner” i 1997. I 1988 og 2002 ble hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris for ”Hvem har ditt ansikt?” og  ”Det avbrutte bildet”.

”Per Husbys grep er det ubesværede og selvfølgelige i et klima hvor den gitte størrelsen lett overses og danner mønster i tidas vegg til veggmusikalske radiobullshit. Hans lette omgang med pianoets svart og hvitt er den varme velkomsten til ei stue fylt til trengsel av musikalsk hukommelse og viten. Ja, han er en formidler, men like mye en forvalter. Han er kanskje lett, men arven han forvalter er tung. Og verdt sin vekt i gull.” – Bjørn Hovde

Per Husby ble født i Oslo 2. April 1949. Han studerte piano ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1962 til 1967 og akustikk ved NTH i Trondheim, hvor han gikk ut som sivilingeniør i 1973. Han har studert musikk ved Universitetet i Trondheim og Berklee College of Music, Boston,USA.

Fra 1971 til 1980 var Husby aktiv jazzmusiker i Trondheim, både som leder av egne grupper og i samspill med Bjørn Alterhaug og Asmund Bjørken. I tillegg ledet han i perioden 1975 til 1978 en septett med K. Riisnæs, B. Johansen, H. Bergersen, B. Anker Steen, C. M. Iversen og S. E. Gaardvik som kun spilte Husbys komposisjoner og arrangementer. I tillegg til å være kapellmester ved Trøndelag Teater, spilte han i perioden 1977-1980 med bl.a. Pepper Adams og James Moody. Fra 1980 til 1983 ledet han sin egen kvintett, spilte fast med Laila Dalseth, og opptrådte i løpet av 80-årene med en rekke musikere; Kenny Wheeler og Chet Baker for å nevne noen.

Husby har, sammen med et 13-manns Jazz ensemble, bestående av bl.a. Karin Krog, Georgie Fame, John Surman, Frode Thingnæs, Jan Allen, Dusko Goykovich og Knut Riisnæs, fremført egne komposisjoner og arrangementer ved jassfestivalene i Molde og Kongsberg. Ensemblet, the Per Husby Orchestra, utga, med ulike kombinasjoner av musikerne to CD’er "Dedications"(1985) og "Your Eyes"(1987). "Dedications" vant "Spellemannsprisen" i 1985. I 1995 spilte han i New York inn en 3. CD med samme instrumentasjon, "If You Could See Me Now", denne gangen med et utvalg av NewYorks mest erfarne jazzmusikere. Per Husby fikk Norsk Jazzforbunds Buddy-Statuett i 1989.

Husby komponerte musikken til NRKs dokumentarserie “2048” som vant 1. Pris i Prix Italia 1988. Han bearbeidet musikken fra serien til en 30 minutters jazz-suite for sekstett, strykekvartett og sang med tittelen "Notes for Nature". Hans verkliste omfatter en stor del komposisjoner for storband og mindre jazzensembler. To verk som bør nevnes spesielt er “Poesi” (1986) for tre sopraner, brasskvintett og jazz-solister, og “To stykker for brasskvintett” (1987).

Husby har vært frilans musiker i Oslo siden 1980, med faste oppdrag for NRK både som musiker og arrangør/komponist. På 90-tallet var mye av Husbys tid bundet opp til arbeidet som kapellmester/arrangør i NRKs "DaCapo"-programmer. I de siste årene har han igjen tatt opp komponeringsaktiviteten, blant annet gjennom verkene "Strålar mellom fjell" (2000) for storband, blandet kor og solister, "Vårsong" og " For ein dag" (2002) for blandet kor, "Half A Nice Day" (2002) for storband, "Inverness Wedding" (2001) og "Mythos " (2002) for Concert band - i tillegg til en rekke sanger til tekster av Chan Parker.

Husby var formann i Foreningen Norske Jazzmusikere i 1983-85 og skrivende redaktør i Jazznytt fra 1981-84. Han er aktiv skribent og kulturkommentator og oversatte boken "Great Names in Jazz" (1980).

” En verden utenfor syltetøyglasset”

Fra modernitet til samtid…

Fredag 11. februar kl. 19:00

- Kultursalongen 2 år –

Elisabeth Aasen: Opplysningstidas kvinner

Birgitte Grimstad: Viser & Dikt på dansk

Inngang kr. 150.-

Salongspiseriet byr på fødselsdagskake i anledning dagen og

åpner Salongen for sosial hygge fra kl. 18:00!

Kultursalongen – ”Med blikk for de usynlige”

Vi trenger nye blikk. Mange ufortalte historier gjemmer seg i tilvant tankegang, vurderinger fra fordomsfulle skribenter og de faktiske og praktiske forholdene ikke minst kvinnelige kunstnere sto overfor i forrige århundrer. ”Kanon” får stjele det meste av oppmerksomheten selv om det ikke alltid er opplagt at det er de største som er mest interessante. Ettertidas framstillinger har gjort menn til hovedaktører på den kulturelle scena og fortrengt levd kvinnefortid. Havner du først i skyggen, blir du fort usynliggjort. Og resultatet kjenner vi dessverre altfor godt – glemsel.

En historiegjengivelse som utestenger kvinnene, forteller ikke sannheten

Cand.philol. og statsstipendiat Elisabeth Aasen (1935-) er en fremragende formidler som lykkes i å nå lesere med ulik bakgrunn. Og entusiasmen smitter…!

Kvinnenes kulturhistorie er historien om kvinner, som til tross for dårlige utfoldelsesmuligheter og begrensninger i sin samtid, evnet å mobilisere livsvilje og skapertrang, og overvant hindringer – konstruert av menn. Men livsbetingelsene har variert, og selv om vi er opplært til å tro at samfunnsutvikling er synonymt med en utvikling til det bedre, forteller historien at kvinnenes kulturaktivitet ikke nødvendigvis har fulgt en uavbrutt linje mot stadig større utfoldelse.

Elisabeth Aasens hjerteprosjekt har vært å hente fram glemte kvinner, og vise hvordan de kunne virke i sin samtid, selv om maktposisjonene var fylt av menn. Helt siden engasjementet ble tent på midten av 70-tallet, da Norge var et kvinnehistorisk u-land, har hun ivret for å formidle livet og virket til historiens driftige kvinner. Omfattende forskning, kombinert med usedvanlig arbeidskapasitet og formidlingsglede, har resultert i en rekke bokutgivelser om kvinner i kulturhistorien og om kvinners litteratur, inklusive studier av utvalgte forfattere som Amalie Skram, Sigrid Undset og Marguerite Duras. I tillegg kan hun vise til førti NRK-programmer, en lang rekke artikler og anmeldelser i fagblad og aviser, omvisninger og foredrag.

En av nordens fremste visesangere siden 1960-tallet

Hun red den aller første visebølgen og vant den aller første Spellmannsprisen i klassen for visesang. Siden midten av 60-tallet har hun vært en av Nordens fremste visesangere og foregangskvinne når det gjelder å framelske norsk visekultur, men har også latt seg inspirere av vår rikholdige europeiske sangtradisjon.  Gjennom omfattende turnévirksomhet hjemme som ute, plateinnspillinger og opptredener i radio og fjernsyn har hun bydd på et allsidig og krevende repertoar som favner middelalderballader og Elisabethsanger, franske ”chansons” og politiske viser, barnesanger, Bachs sakrale sanger og religiøse folketoner, samtidsmusikk, moderne poesi og vokale improvisasjoner…. Alltid med et like glødende engasjement for visas iboende krefter.

Langt og nært samarbeid med Geir Tveit (1908-1981)

Geir Tveitts skrev et vell av sanger og viser sent i karrieren. Visebølgen var i ferd med å gjøre sitt inntog for alvor midt på 1960-tallet, og Geir Tveitts melodier var noe helt nytt, noe helt unikt norsk. Det var de særegne folketone-toneartene som var selve grunnlaget for hans komposisjoner.

I 1965 arbeidet både Birgitte Grimstad og Geir Tveitt i NRK. Tveitt hadde fått i oppdrag å lage litteraturprogram og tonesatte dikt av de fremste norske lyrikerne. Birgitte jobbet som script. Etter et fjernsynsopptak med Aslaug Vaa, tar hun mot til seg og spør Tveitt om han kan tonesette Vaas dikt: ”Så rodde dei fjoran”. Dagen etter var melodien ferdig, innøvd og tatt opp til radio. Det skulle bli oppstarten på et 15 år langt samarbeid hvor Birgitte Grimstad ble spurt om å urframføre nærmere 50 sanger og viser. Samarbeidet kulminerte med den store Telemarkin kantaten til Aslaug Vaas tekst, bestillingsarbeid til åpningen av Rauland akademi.

I forbindelse med 100-års jubileet til Geir Tveit i 2008, lanserte Birgitte Grimstad sitt dobbeltalbum ”Tonen. Birgitte Grimstad synger Geir Tveit”. Albumet inneholder vel 40 gamle opptak fra NRKs arkiv og tidligere innspilte LP-plater – et materiale som det neppe finnes maken til. Du kan lytte til tonesatte dikt av blant annet: Aslaug Vaa, Tarjei Vesaas, Knut Hamsun, Jacob Sande, Herman Wildenvey, Ragnvald Skrede, Olav Kaste, Sigrid Undset, Ragnhild Jølsen og Halldor Laxness fra Island. Mange av visene ble svært populære i sin tid.

 http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/410825/

Intervju med Birgitte Grimstad om Geir Tveitt og dobbelplaten "Tonen".

Teaterworkshops og «performance art»-forestillinger på 80-tallet

80-tallet innleder en ny kreativ periode for Birgitte. Etter hektiske år med Ballade legger hun ut på en lengre reise jorda rundt hvor hun fanges av interessen for eksperimentell teater og ordløs,improvisert sang. Eksperimentene resulterte i flere komposisjoner, plateutgivelser, ”performance art”-forestillinger og teaterworkshop.

Plateutgivelser

Birgitte har heldigvis tatt seg tid til å dokumentere noen av prosjektene hun har vært involvert i. Så langt har det resultert i 20 LP-plater og 5 CD-er. Men hvem vet….Vår vitale visedronning er ”still going strong” – alltid på jakt etter nye, spennende utfordringer, og hun kan mer enn å synge viser!

 

Birgitte Grimstad tok initiativet til samarbeidet Ballade! Gruppen ga ut Ballade på turné (1978) og Ekstranummer (1980, Spellemannpris), gjorde to vellykkete TV-show for NRK og hadde stor suksess med turneer og på ABC-teatret i Oslo. Her er et gjensyn med Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevestrand og Lillebjørn Nilsen…

http://www.nrk.no/video/birgitte_grimstad_og_gruppa_ballade/8263D35448D05F21 /

Inger Hagerups dikt ”Vær utålmodig menneske” fra 1947 er tonesatt av Birgitte Grimstad. Tidlig på åtti-tallet ble hun med i gruppen av initiativtakerne til tre ”NORDIC WOMEN PEACE MARCHES”: København – Paris 1981, Stockholm – Moskva – Minsk 1982 og Oslo – New York – Washington 1983. I Washington slo kvinnene seg sammen med den store Martin Luther King marsjen. Her kan du lytte til et spennende arrangement av det tonesatte diktet...

http://www.youtube.com/watch?v=CuieIqnEOls&feature=player_embedded

Solidaritetsalong med Ugandas kvinner

- menneskerettighetsdagen -
 
fredag 10. desember kl. 19:00

Tema: ”Smått er supergodt! – Du kan gjøre en forskjell"

Omreisende emissær og aktivist Bitten Schei brenner for sosialt entreprenørskap som kan løfte Afrikas kvinner i praksis, og er kjent for å bruke humor i kampen mot fattigdom. Denne kvelden deler hun fortellingen om hvordan sosiale entreprenører i Norge kan bidra til å sette fokus på småskalaprosjekter grunnfestet i kvinners hverdag i Uganda.

Salg av boken ”Vilje til endring. Sosialt entreprenørskap på norsk” og vakre håndverksprodukter laget av kvinner i Kerwda – ”et hjelp til sjølhjelp” prosjekt på landsbygda utenfor Kampala.

Kveldens inngangspenger på 200.- er en håndsrekning i form av grisekjøp (høns eller ei ku).

Ønsker du å kjøpe en middels stor gris, koster den 300 NOK og gir kvinnene på landsbygda muligheter til å brødfø seg selv og betale skolepenger til barna. Pengene går direkte til prosjektet ”Kvinner som løper med griser – praktisk søstersolidaritet” uten fordyrende mellomledd.

Skuespiller, poet og sanger Sigrid Marie Refsum, Oslo, formidler eget materiale.

Med smak av Afrika byr vi på akara (friterte bønnekaker) servert til afrikansk peanøtt-dipp og pilli-pilli-dipp, afrikansk vegetar stuing, nordafrikansk cous-cous salat og afrikanske lapper. Afrikansk kokoskake og biologisk rooibos-te til dessert. Rooibos er Sørafrikas nasjonaldrikk – en rød, aromatisk, mild og fruktig drikk. Teen kan tilsettes afrikansk honning fra Etiopia om det skulle være behov for mer søtstoff.

Gi en gris, høns eller ku i julegave og støtt kvinnenes kamp for et bedre liv!

Velkommen til en lun og sosial førjulskveld på Schulstad Østre. Vi åpner døra fra klokka 18:00.

 

Informasjon rundt Bittens prosjekt finner du på http://www.mothercourage.no

Sigrid Maries hjemmeside: http://www.charybde.com/sigma/

Teater innen psykisk helsevern – Teater Vildenvei

Leder: Eduard Myska

Teater Vildenvei er et aktivitetstilbud for nåværende og tidligere pasienter/brukere innen psykisk helsevern. Også andre som vil delta i en teaterforestilling innenfor Teater Vildenveis rammer, kan være med. I våre oppsetninger er vi ofte en blanding av brukere, ansatte i psykiatrien og for eksempel en profesjonell skuespiller.

Teateret består pr. februar 2009 av to grupper, som henholdsvis har tilhold på Gaustad sykehus (Teateret Den røde gren) og Nordre Lindeberg gård på Furuset (Jerikoteateret), begge steder i Oslo. Gruppen på Furuset møtes på dagtid, den andre på ettermiddag/kveldstid.

Mange av dem som har vært med i gruppene siden den første ble startet i 1995, hadde aldri spilt teater tidligere. En liten skuespiller i magen, og et ønske om å bidra med noe i en teateroppsetning, er det som skal til for å prøve seg. Selvsagt er også de som har spilt teater tidligere, velkomne til å delta.

Teater er et slags puslespill der alle brikkene er viktige. Det lærer man hvis man er med i en teatergruppe. Man lærer at disiplin og samarbeid må til for at gruppen skal ha noe å presentere på en scene. Skuespillere, kulisser, rekvisitter, kostymer, lyd og lys må være på plass for at puslespillet skal bli komplett. Alt og alle er viktige.

Og når man er til nytte for andre og for seg selv, og føler at man mestrer noe – i dette tilfelle å opptre foran et publikum – da er det store muligheter for at selvtilliten vokser.

Man kan få utfolde seg i en teatergruppe, men man må også kunne innordne seg. Ikke alltid lett, men nødvendig for helheten. Teatrets indre liv gir trening til også å mestre det som utfolder seg på ”livets scene” i det daglige liv.

Siden starten i 1995 har vi hatt 23 oppsetninger (den 24. er i innøvingsfasen), og de har vært spilt varierende antall ganger. Spillesteder har for eksempel værte festsalen på Gaustad sykehus, teaterbåten Innvik, Edderkoppen teater, lokalene til seminarer og kurs, og teaterscener i Lodz, Polen og i Praha, Tsjekkia.

I tillegg til å arbeide med det scenemessige, er det plass til en prat over en kaffe- eller tekopp, et restaurantbesøk en og annen gang, eller andre mer rendyrkede sosiale begivenheter.

Teater Vildenvei er ikke et terapitilbud, men å drive med teater er likevel på et vis terapi for alle som er med. Hovedsaken for vårt teater er å spille godt teater. Teater Vildenvei er et utadrettet teater, dvs. vi jobber frem mot å vise forestillinger i offentlighet. Det innebærer at skal man være med, må man vedkjenne seg sin tilknytning til psykisk helsevern – for står man på en scene er det ikke mulig å være anonym.

Unntaket er om vi blir omtalt i media, noe som skjer av og til. Da kan man reservere seg mot å få bilde og navn på trykk. Gjennom media kan ”scenen” bli for stor for noen – men de som er publikum på en forestilling kan man ikke reservere seg mot.

Et av Teater Vildenveis mål er at mennesker med forskjellige bakgrunner, slik som utdannelse, yrke, livserfaring og nåværende livssituasjon, skal kunne være med. Dette er avstigmatiserende. I en oppsetning er det ikke lett å gjette hvem som er ansatt, en amatørskuespiller eller en profesjonell.

Eduard Myska, som leder Teater Vildenvei, ble født i Praha i 1956, men kom til Norge i 1968. Han har teaterutdannelse fra Polen, hvor han etter utdannelsen arbeidet i åtte år.

Etter å ha flyttet tilbake til Norge, arbeidet han blant annet med frie teatergrupper. Etter at teatergruppen ved Sinsen Distriktspsykiatrisk Senter ble startet i 1995 (øver nå på Gaustad), har han hatt teater innen psykisk helsevern som hovedarbeid. Han har ikke bare god innsikt i teaterverdenen – han kjenner også psykiatrien fra innsiden, etter mange år som pleiemedhjelper og ekstravakt på Gaustad sykehus.

Sidsel Grue

Regiassistent

Vil du vite mer om Teater Vildenvei,

Kan du kontakte  Eduard Myska

på tlf. 959 07 969 eller på 

edvardmyska@hotmail.com      

Konsertforestillingen Vinjes Ferdaminne

Kultursalongen fredag 26. november kl. 20:00

For 150 år siden trasket Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) fra Kristiania til Trondheim for å få med seg kroningen av Kong Karl XV i Nidarosdomen. Så trasket han tilbake igjen. Etterpå skrev Vinje bok om sine opplevelser: ”Ferdaminne frå sumaren 1860”.

Kultursalongen markerer Ferdaminnejubileet 2010 og byr på en forestilling som skildrer opplevelsene Vinje hadde på reisen. Fra Vinje Produksjoner møter du:

Sanger, skuespiller og produsent : Magne Skjævesland
Piano: Andrea Cvetkovic
Fele/kvinneroller: Ingeborg Tollefsen

Inngang: Kr. 150.-

Bevertning

Salongen åpner for sosial hygge fra kl. 19:00

http://www.vinjeproduksjoner.no

Kultursalongen setter søkelys på
musikkarkeologi og fortidas musikk

lørdag 23. oktober kl. 19:00

”Hvordan er det mulig å nærme seg fortidas musikalske lydlandskap når musikk ikke kan graves opp og det heller ikke finnes notert musikk som kan hjelpe oss å si noe om hvordan den låt?”

Norges første musikkarkeolog Gjermund Kolltveit foredrar og demonstrerer på arkeologiske instrumenter etterfulgt av konsert med folkemusikerentusiast Stein Ole Villa som har spesialisert seg på gammel nordisk musikktradisjon. Under konserten håndterer han diverse lyrer, fløyter, harpe og sekkepipe.

Inngang kr. 150.-

Pause med bevertning

Kultursalongen åpner for sosial hygge fra kl. 18:00.
 

Anbefaler et besøk innom Gjermund Kolltveits hjemmeside:
http://www.musark.no

Høstens første Kultursalong fokuserer på
balansen mellom å være og gjøre

og inviterer til ”Værekraftsalong”
lørdag 9. oktober kl. 18:00-22:00

”Hele den vestlige identitet knytter seg til hva du som menneske skal gjøre fremfor hva du skal være. Men hva skjer den dagen utfordringen eller krisen rammer nettopp deg? Hvilke strenger skal du da spille på for å komme deg tilbake til samfunnslivet?”

Den blinde artisten, kunstneren og foredragsholderen Anne Margrethe Lund (1969-2008) lanserte begrepet VÆREKRAFT i 2007, og er historien om den grunntonen alle har fått utdelt ved fødselen av, men som kun et fåtall tar i bruk i løpet av livet! På samme måte som det finnes en ytre natur, som menneskene på jorda må ta vare på, mente Anne Margrethe at det finnes en slags indre økologi som omfatter våre åndelige, emosjonelle og fysiske ressurser. Hvordan forvalter vi denne kapitalen?

Møt Anne Margrethe i den kritikerroste og sterke dokumentarfilmen ”Værekraft” hvor hun deler av sin livskunnskap og skildrer opp og nedturer gjennom sine siste tre leveår. Ordet Værekraft ble Anne Margrethes livbøye og inspirasjon til å kjempe mot kreften og til å leve et aktivt og skapende liv helt til hun døde i 2008.

Etter pausen foredrar en av Anne Margrethes mentorer, Knut A. Hanstad, om ”balansen mellom å være og gjøre” Det avsettes rikelig med tid til refleksjonsutveksling og samtale i løpet av kvelden. 

Inngang kr. 150.-

Bevertning

Alt du trenger å vite om prosjektet ”Værekraft” og  Anne Margrethe Lund finner du på hjemmesiden ”Allgrønn kommunikasjon” http://www.allgronn.org/varekraft/

Værekraft er vissheten om å være noe

- uten å gjøre noe

Værekraft er det som er tilbake

- når alt annet er borte

Værekraft er å oppdage at alt er mulig

- når alt ser umulig ut

Værekraft er skaperkraft. Urkraften som bærer gjennom alt. Rå, naken livskraft. En indre styrke som gir meg ny kraft selv om jeg mangler krefter og overskudd og synes å ha mistet retningen og kontrollen over livet.

Værekraften bekrefter min egenverdi og gir meg trygghet og selvfølelse der jeg ikke lenger klarer å yte eller prestere. Værekraft er eksistensiell kraft som gir håp i ruinene av knuste drømmer, som har kraft i seg til å skape noe helt nytt. Som gir meg en indre motivasjon og skapende tro som kan føre til de mest uventede oppdagelser og resultater.

Værekraft er vår opprinnelige og sanne natur - før alle bør og må og skal.  

Værekraft er som det nyfødte barnet – nakent og tillitsfullt. 

Værekraft er selvfølelse og selvbevissthet som vokser frem av å stå nakne overfor oss selv og andre mennesker – uten masker og sikkerhetsnett.

Værekraft er eksistensberettigelse, styrke og egenverdi i kraft av ren væren.

Værekraft er

JEG ER.


  http://www.youtube.com/watch?v=pKMwVH3pPNM

Knut Hanstad, utviklingsrådgiver og inspirator:
  
Uten masker og sikkerhetsnett

Når vi ikke lenger orker å prestere, ikke mestrer livet, oppdager vi til vår forbauselse at vi likevel har en indre styrke som bærer oss gjennom kriser og utfordringer og skaper ny mening i tilværelsen - en mystisk kraft som synes å dukke opp når vi er villige til å gi slipp på vår angst, ikke bare for å mislykkes, men også for å lykkes.

Denne eksistensielle kraften krever ikke noe av meg. Jeg må ikke yte noe for å få del i den. Den bare ER. Men jeg må ha vilje og mot til å lytte til den og anvende den når livet vender vrangsiden ut. Når livet kanskje ligger der som en rykende askehaug, må jeg ha tro og tillit til at det er mulig å bygge et nytt hus på den gamle branntomten.

Det er ikke overraskende at denne værekraften gir seg til kjenne når jeg befinner meg i en krise, eller står overfor viktige valg i livet. Kriser og utfordringer inviterer meg til endring og personlig utvikling, til midt i motgangen å være et skapende menneske som former min egen virkelighet. Værekraft minner meg på at det er viktigere - og riktigere - å bli mer ”meg” og finne min egen bevisste, autentiske plass i fellesskapet enn å leve opp til andre menneskers krav og forventninger.

Kriser og utfordringer blir i et større perspektiv et korrektiv og en mulighet til å få det jeg virkelig ønsker ut av livet. Snarveier til ekte lykke, suksess eller reelle endringer finnes ikke. Livet er ikke rettferdig. Værekraft er riktig nok gratis, men det koster å ta den i bruk. Jeg må kunne akseptere at hindringer og vanskelige situasjoner kan være viktig informasjon for å oppnå nødvendig endring.

Værekraften er Fugl Fønix som reiser meg opp av asken og gir meg muligheten for en ny begynnelse, kanskje til og med en radikal ny tilværelse - om jeg våger å slippe frem hva jeg egentlig føler og drømmer om. Til min overraskelse oppdager jeg kanskje verdier og drømmer, talenter og egenskaper som har vært skjult, latterliggjort eller undertrykt helt siden jeg var barn.

Jeg trenger både værekraft og gjørekraft, men uten den eksistensielle værekraften har jeg ikke tilstrekkelig forankring i meg selv, har jeg ikke tilgang til den jeg virkelig ER. I stedet kompenserer jeg med ytre aktivitet og handling, lever opp til ytre krav og forventninger – og overhører min egen indre stemme. Værekraft skaper balanse.

Værekraft er også sprengkraft. Gamle mønstre og atferdsvaner utfordres og avsløres som uhensiktsmessige og mer eller mindre verdiløse. Det paradoksale er at når jeg gir slipp på den personen jeg trodde at jeg måtte være for å være verd noe, yte noe, bety noe, gir værekraften meg inspirasjon og styrke til å oppfylle mine drømmer – og kanskje til og med oppnå mer enn jeg har drømt om. Værekraften lar meg finne og utfolde mine evner og talenter gjennom mine innerste drømmer og visjoner.

Fredag 11. juni kl. 19:00:

Vi tjuvstarter Salongfestivalen og inviterer til utstillingsåpning i Kultursalongen:

SILKEMALTE FORTELLINGER,
med Bru til Edens hage og annet med ekko fra myter, eventyr og levd liv

Festivalkunstneren Kari Elisabet Svare, Gausdal, bidrar med to fortellinger og orienterer om kunsten å male på silke – inspirasjonen bak motivvalgene

24. april stod Kultursalongen som initiativtaker og arrangør for lyrikeren Åsmund Sveens 100-års jubileum. I den anledning var vi så heldige å få musiker og komponist Jens Haugan, Hamar, til å tonesette 3 dikt fra Sveens debutsamling ”Andletet”, 1932.

Under utstillingsåpningen framfører Jens Haugan tre ferske sanger med tekst av Åsmund Sveen.

Salgsutstillingen står fram til fredag 18. juni.

SALONGFESTIVALPROGRAMMET 12. JUNI 2010

FOR MANGFOLD - MOT ENSRETTING

Festivalkunstner:
Kari Elisabet Svare, Gausdal, stiller ut delikate silkemalerier

Festivalfotograf:
Tinatin Zukakishvili, Oslo/Georgia

Lyd & Lys:
Erik Hornberg og Sigfred Iversen fra ABC-Lyd, Elverum

Festivalarrangør:
Kultursalongen ved Snefrid & Ragnar Reutz-Håkenstad

Festivalområdet:
Schulstad Østre i Hernes

Pris: kr. 200.-

Fri camp på området for sporty festivaldeltagere!
 

10:00 Festivalfrokost med vår eminente frokostvert forfatteren Henning Næss, Oslo

Velkommen til bords med burleske smørbrød påsmurt humoristisk fortellertradisjon med eksistensiell tilnærming toppet med en klype alvor og fortvilelse.

12:00 Konferansier Morten Frakken Eng hilser folket på Frakkens vis!

GOD PÅSKE fra Kultursalongen! 

FRIHETSSANG av Ove Røsbak

Slæpp fanga fri, det er vår!

Alle som sitt og skule ut gjennom sprinkla, slæpp dom fri!

Alle som sirkle rundt i salonga med kanopea og hvitvinsglasa sine, slæpp dom fri!

Få dom tel å kaste slipsa og de nystrøkne skjorten’ sine,

De blankpussa skoa og de indoktrinerte knolla sine,

Lætt dom bli som unger att og flyge nakne ut i skogen

og vrinske som ville hæster over alle hauger og legga seg og para seg

midt blant tyttebærtuer og granbar, for det er vår!

Alle som sitt i de endeløse bilkøen’ i rushtida og tromme på dashborda

og tenkje lengselsfullt på neste gong dom ska på luksushytta i Hafjell

men blir avbrøtne ta den fryktelige ringetona på de fancy mobila sine,

slæpp dom fri!

Det er så mange fristelser her i verda og så mye en skulle hatt seg

og så få ting som gir varig glede,

Så slæpp menneskja fri, du store sjæf,

Du som sitt bak den enorme kontorpulten din en stann utafor Andromeda og Arcturus

Slæpp øss alle fri frå våres egne tvangstrøyer, itte lek deg mer med øss nå,

Itte mor deg mer over øss, er vi itte frustrerte og klovnaktige nok?

Den amerikanske apekatten og den franske galante storvomma

og den engelske sosialdemokratiske fløtepusen og den russiske stepperæven

og den iranske mørkemænnen og den gamle folkemorder’n

(som alle vil ha det tel at han er, men han er kanskje itte så verst, eller hur?)

som gjømme seg en stann i de pakistanske fjellom under vestlig beskyttelse

Er det itte på tide å slæppe øss fri frå ælle dæssa

Så vi kan kåmmå øss videre,

kåmmå øss videre en gong

på dænni jorda,

dænni jorda,

som er den eneste vi har tel å slæppes fri på?

Terje Amundsen kåserer over moderne poesi ”akkompagnert” av en forførende Guro von Germeten på sitt røde trekkspill!

Lørdag 10. april kl. 18:00

Tema: Moderne poesi

Lyriker Terje Amundsen kåserer over sentrale forfattere og tendenser innenfor retningen moderne poesi som baseres på hans artikler om Rimbaud, Apollinaire, Trakl, den italienske futurismen, dadaismen, surrealismen, John Cage og Frank O’Hara. I kåseriet inngår også originale opptak av Apollinaire, Marinetti, Zürich-dadaistene, Schwitters og John Cage. Hver deltager får med seg et spennende artikkelhefte hjem.

Guro von Germetens hadde sett for seg en musikalsk karriere som sanger, men det var før hun forelsket seg i et rødt, italiensk 70-tallstrekkspill, og reddet det fra et liv gjemt bak antikke bøker og spindelvev. Møt en dyktig og særegen artist inspirert av balkanhumør, cabaretmusikk, skranglejazz og tyske revysanger!

http://www.myspace.com/gurovongermeten  

Inngang kr. 150.-

Bevertning

Velkommen over dørstokken på Schulstad Østre i Hernes!

100-årsmarkering av forfatter Åsmund Sveen på Sørskogbygda kirkegård

Minneord ved niese og forfatter  Svanaug Steinnes, kransnedleggelse, sang og diktformidling ved Wenche Myrvang.

Velkommen til en verdig minnemarkering ved Åsmund Sveens familiegrav kl. 15:00.  

Det var som eg sveik mi gamle mor

då fyrste gong eg for ut.

Då var det den eldgamle ættarjord

som sakna sin ljose gut.

Men eg var eit av dei drøymarborn

som livet med vonbrot løner.

Slike lyt ut or faderhuset

og verta bortkomne søner.

Den som er komen utanfor

ser klårast kva heimen tyder.

Den som er framand i eige folk

veit lova han ikkje lyder.

Difor maktar eg sjå deg, Skogbygd –

reinøygd av saknad blid,

høre ditt stridande hjarteslag

og skjøne di tunge tid.

Men soleis vart eg i ungdomslandet

tidleg einsam og rædd.

Ein veks kje annleis enn andre i bygdom

utan å verta hædd.

Og difor voks det til lova i meg

dette myndige mod

å ferdas einsam der ingen gjekk

og lyde mitt eige bod.

Du lærde meg tidt, du tronge bygd

at eg var ein gjest å kalle.

Då visste du ikkje i visdommen din

at gjester så er vi alle.

Men eg laut ut i den råe verd

der røynsle gjer vona vimlen

og øyde fedrearven min der –

og vinne han att i himlen.

Ein gong skal namnet mitt lyse helg

åt kvart eit bygdebån.

Då skal du sjå med frygd i sjæl

at eg var din fyrste son.

Så signande då skal dagsens ljos

over ditt andlet skine.

Så sonande då skal aftanvinden

suse på moan dine.

Utdrag fra ’Til skogbygda’ fra 1943 av Åsmund Sveen (1910-1963)

Forfatter og 100-årsjubilant Åsmund Sveen hylles lørdag 24. april

Mellomkrigstidas store nynorske lyriker og respekterte kritiker Åsmund Sveen var født i Sørskogbygda i Elverum 28. april 1910. I anledning dagen, inviterer Kultursalongen til litterær festkveld med blant annet:

Kåseri av forfatter og biograf Svanaug Steinnes

Urframføring av tonesatte Sveendikt av og med musiker/komponist Jens Haugan

Lyrikkformidling og sang ved Wenche Myrvang

Vi gjør et forsøk på å lære noen av de enkleste bygdevisene til Åsmund Sveen i løpet av kvelden...

Inngang kr. 150.-

Bevertning

Velkommen til Kultursalongen i Hernes kl. 19:00

I 2003 kom biografien ”Ei kjelde djup – diktinga og livet til Åsmund Sveen” av forfatter Svanaug Steinnes. Hun kan fortelle:

”Siden han var liten og laga forteljingar for systrene sine, visste Åsmund Sveen at han måtte bli diktar. Eg veit at i meg spring ei kjelde djup, står det i eit ungdomsdikt. Han måtte dele ekstatisk naturkjensle, grupling og livsglede med andre. I skogbygda han voks opp, fekk han oppleve replikkunst, historier om trollskap og under-lege hendingar. Inntrykka fletta seg samen med verdslitteraturen han etter kvart vart godt kjent med, særleg den klassisk persiske, som blømde fra Iran til India i seinmellomalderen. I Sufidiktinga fann han ein religion med vørnad for det djupe og vakre i andre religionar, med plass for både meditasjon og livsnyting. Sufidiktninga skildra ofte kjærleik mellom menn, det vart og tema i dikta hans. Vår og sanserikdom fargar dei fyrste diktsamlingane, ofte mot ein klangbotn av dødsmedvet. Han vann stadig større respekt som diktar og litteraturkritikar. I åtte hektiske år ga han ut fire diktsamlingar og ein roman. Seinare kom Bygdeviser i samla utgåve med hans eigne tonar.”

Helga Torvund anmeldte biografien november 2003 og ga den gode kritikker:

http://www.dagbladet.no/kultur/2003/11/03/382485.html